NYE REGLER: Etter regjeringens forslag kan Samordna opptak få nye regler å operere etter.

Foreslår å kutte tilleggspoeng kraftig:

– Går på bekostning av studiemiljøet

Kutt i tilleggspoeng for alder og folkehøyskole. Det er to av tiltakene i regjeringens forslag for nye opptaksregler for høyere utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag 18. mars kom regjeringen ut med forslaget. Det er sendt til høring på Stortinget med frist 18. juni. Totalt sett ønsker de å kutte fra 14 til 4 mulige tilleggspoeng.

– Mange ulike typer tilleggspoeng har gjort at unge bruker flere år på å samle poeng i stedet for å komme i gang med utdanning. Det er urettferdig og lite effektivt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

URETTFERDIGE: Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) mener dagens opptaksregler er urettferdige og lite effektive og burde derfor endres.

Tilleggspoeng for realfag og verneplikt består. Dette skyldes satsingen på forsvaret og realfaglige utdanninger i årene som kommer. 

– Vi er helt avhengige av å rekruttere nok folk til realfaglige utdanninger og forsvaret i årene som kommer, derfor står disse i en særstilling, sier Aasland.

I tillegg prioriteres søkerne med førstegangsvitnemål, ved at antallet på kvoten endres fra 50 til 70 prosent, mot de med ordinær kvote. Som en følge av dette økes øvre aldersgrense på førstegangsvitnemål fra 21 til 23 år. 

Dette er forslaget fra regjeringen

Antallet tilleggspoeng minker fra 14 til 4. 

Poeng som fjernes: 

  • Fremmedspråk på videregående

  • Naturbruk på videregående

  • Høyere utdanning, fagskole og folkehøyskole: maks 2 poeng

  • Verneplikt eller sivil tjeneste

  • Kjønnspoeng

  • Alderspoeng: maks 8 poeng

Poeng som beholdes:

  • Realfag på videregående: maks 2 poeng (tidligere 4 poeng) 

  • Samisk som førstespråk på videregående: maks 1 poeng

  • Verneplikt eller sivil tjeneste: maks 1 poeng

I tillegg øker opptakskvoten på de med førstegangsvitnemål fra 50 til 70 prosent. 

– Ingen negative konsekvenser

De foreslåtte endringene vil påvirke opptaket til noen av NTNUs mest prestisjefylte studier, deriblant profesjonsstudiet i medisin og master i industriell økonomi og teknologiledelse. 

Her er det store forskjeller på poengkravet for søkere førstegangsvitnemål og de med ordinær kvote. Medisinstudiet har en forskjell på henholdsvis 61,60 og 69,40, mens indøk har en forskjell på 62,10 og 68,00. 

GODE SØKERTALL: Dekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap Siri Forsmo forteller om gode søkertall, og er ikke bekymret for negative konsekvenser.

Dekan ved fakultet for medisin og helsevitenskap Siri Forsmo forteller at konsekvensen for medisinstudiet blir at andel studenter rett fra videregående blir høyere og gjennomsnittsalderen litt lavere. 

– Vi har god søknad til medisinstudiet og ser foreløpig ingen negative konsekvenser, sier Forsmo.

LES OGSÅ: Rekordstor bevilgning til studentboliger

– Vil påvirke studentmangfoldet

Representanter i Studenttinget, Jovan Milivojevic og Alma Holter, kom begge inn på profesjonsstudiet med førstegangsvitnemålet. De mener regjeringens forslag vil påvirke studiemiljøet. 

KRITISKE: Medisinstudentene Jovan Milivojevic og Alma Holter er kritiske til regjeringens forslag.

– Studiemiljøet på medisinutdanningen har godt av at det er et mangfold av studenter med ulik bakgrunn og erfaring. Regjeringens forslag vil gå på bekostning av dette, forteller Milivojevic og Holter i en epost.

Samtidig mener de at det kan stemme at opptaksreglene trenger en oppfriskning. 

– Men da bør fokuset ligge på å få inn egnede kandidater uten så mye vekt på karakterer fra videregående, skriver studentene. 

Forsmo ser seg enig i at det kan finnes bedre metoder enn dagens rent karakterbaserte opptaksform. 

– Men det vil formodentlig også kreve andre ressurser enn vi har i dag, avslutter Forsmo.

 LES OGSÅ:  Rekordstor bevilgning til studentboliger

Powered by Labrador CMS