Studenter med mye døgn og lite rytme

Helene Bjørnøy er en av de mange søvnløse studentene å finne på Studentersamfundet. Hun forteller om det som kan beskrives som en noe surrete døgnrytme. 

Bjørnøy vil ikke definere seg som et B-menneske. Selv sier hun at hun er en person med mye døgn og lite rytme.

– Noen ganger kan jeg sove opptil 20 timer i døgnet. Andre ganger kan jeg overleve på tre timer søvn om natten, forteller Bjørnøy.

Men det har ikke alltid vært sånn for Bjørnøy. Det er først i løpet av det siste halvåret at døgnrytmen hennes har blitt snudd på hodet.

– Jeg trenger ikke å møte opp til noen forelesninger dette semesteret, og jeg har ingenting jeg må møte opp på før klokken fire på ettermiddagen, sier Bjørnøy.

I tillegg innrømmer hun at hun i likhet med mange andre studenter prokrastinerer mye rett før innleveringsfrister når hun skal gjøre studiearbeid. Dette fører til at det tapte arbeidet ofte må tas igjen på nattestid. Dermed døgner hun minst én gang i uken.

Bjørnøy beskriver hvordan hun først oppdaget fenomenet døgning.

– Jeg fant vel bare ut at det går bra å døgne. Første gang tenkte jeg: «Jeg kan være lenger oppe i natt, jeg skal ikke på campus i morgen», forteller hun.

– Det er som om jeg bor i Australia

Selv om Bjørnøy beskriver en problemløs tilværelse som en fri bohem uten døgnrytme, skyter kompisen Gard Stenhaug inn at det nok ikke er hele sannheten. Det kan nemlig være veldig

vanskelig å nå Bjørnøy på telefon.

– Det hender at Helene bruker over tolv timer på å svare på meldinger, påpeker Stenhaug.

I tillegg forklarer Bjørnøy at den ustrukturerte hverdagen også kan gå utover det sosiale livet hennes.

– Jeg fikk en ny romkamerat for over én måned siden og første gang jeg møtte han var i dag, sier en lattermild Bjørnøy. 

Siden døgnrytmen til Bjørnøy tross alt ikke er lagt opp slik resten av samfunnet er, hender det seg at vennene hennes savner henne.

– Det er jo litt dritt når vennene dine sover når du er våken. Og så er det mye jeg gjerne skulle ha dratt Helene med på, sier Stenhaug.

Vennene beskriver det som om de lever i et slags avstandsforhold.

– Det er som om jeg bor i Australia, sier Bjørnøy og ler.

– Og det er klart at vennene sørger, legger Stenhaug til.

 LES OGSÅ:  Derfor flagges det i Trondheim i dag.

– Folk snakker til meg som om det er stort problem

Det viser seg at det ikke bare er kommunikasjonssvikt som melder seg for Bjørnøy når døgnet forskyves. Også hverdagslige ting som å vaske i kollektivet og lage mat byr på nye utfordringer.

– Det er veldig lett å falle ut av rutiner når man har dårlige søvnrutiner, merker jeg. I tillegg er det jo kjipt å våkne opp klokken åtte på kvelden og så har man ingen mat i huset, sier hun.

Søvnløse netter gjør også at produktiviteten går ned og mengden skolearbeid blir mindre.

– Nå har jeg hjemmeeksamen, og i går skulle jeg egentlig jobbe med den. Men så hadde jeg døgnet dagen før, så da ble det til at jeg gikk hjem og la meg i stedet, forteller Bjørnøy.

Utover dette kan Bjørnøy fortelle at det heller ikke føles særlig bra å sove for lite.

– Jeg hater å stå opp når jeg har hatt lite søvn, og jeg vet jo at det ikke er sunt. Jeg kjenner det i hele kroppen, at man ikke har så mye energi, innrømmer hun.

Likevel poengterer hun at hun ikke opplever egen døgnrytme som problematisk; hun får tross alt ting til å gå rundt.

– Folk snakker til meg som om det er et stort problem, men det er det ikke, sier hun.

Overnattingsbesøket må dra

Gard Stenhaug sover som regel godt og nok. Likevel beskriver han at det særlig er ett velkjent fenomen i studenttilværelsen som er utfordrende for nattesøvnen.

 – Kan vi prate om hvor lite søvn man får når man tar med seg noen hjem fra byen og hvor kjipt det er? sier Stenhaug og ler. 

Som sikkert mange studenter kan kjenne seg igjen i, er det ikke lett å sovne med en fremmed ved siden av seg.

 – Da får man bare sånn én time med søvn, sier Stenhaug og smiler lurt.

Om den utvalgte viser seg å dra tidlig på morgenen etter, vekker dette motstridende følelser i Stenhaug.

– På den ene siden er det bra om de drar klokken seks på morgenen, for da får jeg sove lenger. På den andre siden blir jeg litt usikker, da føler jeg at jeg har snorket som faen, sier han.

– Søvn er jo fantastisk

Psykologistudent Henrik Bröckis hverdag er preget av faste rutiner. Han setter stor pris på en god natt søvn.

– Jeg står opp omtrent kvart på sju hver dag, inkludert i helgene. Av og til våkner jeg også én time før alarmen går, forteller han.

For å få den søvnen han trenger, legger han seg derfor omtrent klokken ti hver dag. Han beskriver seg selv som et A-menneske, som derfor må legge seg i passende tid, ettersom han uansett våkner når alarmklokken slår syv.

– Klokken kvart på ti legger jeg vekk mobilen. Så skrur jeg på lyslenkene og setter på litt rolig musikk for å komme i den riktige stemningen, forteller Bröcki.

For Bröcki gir åtte timer søvn både energi og livsglede.

– For meg handler det om livskvalitet. Det er jo helt fantastisk å være uthvilt. Søvn er undervurdert, sier Bröcki med et lurt smil om munnen.

Bröcki presiserer imidlertid at han ikke er perfekt, og at han også har netter han ikke får sove.

– Jeg pleier å skrive dagbok når jeg har mange tanker om kvelden. Om det er for varmt, åpner jeg vinduet, og om jeg er sulten, spiser jeg noe, forteller Bröcki.

 LES OGSÅ:  Arbeiderpartiet vil øke studiestøtten.

Vi trenger siesta også i Norge

Selv om Bröcki har en fast døgnrytme, er han tydelig på at det ikke er noe galt med en liten høneblund midt på dagen. Når han kjenner på den berømte ettermiddagsknekken, sover han gjerne 25 minutter for å hente seg inn igjen.

– Jeg synes «powernaps» bør bli mer normalisert. Siesta er jo vanlig i mange andre land, hvorfor er det ikke sånn i Norge?

Bröcki tror at årsaken til at det ikke er sosialt akseptert å ta seg en liten blund midt på dagen, er at folk føler de må gjøre noe hele tiden. Han kaller dette for produktivitetskulturen.

– Folk har ofte et slags «grindset». Man tenker at man må våkne tidlig og at man skal holde et høyt tempo gjennom hele dagen, sier han.

Dette tror Bröcki kan gjøre vondt verre. Han oppfordrer til å prioritere hvile midt på dagen.

– Da får man roet ned, noe som både gir mer energi og bedre konsentrasjon. Barn gjør jo dette også.

– Vil heller hjem og legge meg

For mange studenter er øl og sene kvelder en stor del av hverdagen. Selv beskriver Bröcki at han er litt ferdig med denne perioden i livet.

– Dersom jeg er på en kjedelig fest, går jeg heller hjem og legger meg. Jeg vil føle meg opplagt neste dag, forklarer han.

Likevel er det klart at også han tar seg en fest iblant.

– Det kan jo være helt fantastisk det også; å gå på fest gir meg mye energi. Det er noe man må ha i livet, sier han.

Bröcki har funnet en døgnrytme som passer for ham, men legger vekt på at det som fungerer for ham ikke nødvendigvis fungerer for alle andre.

– Noen står opp tidlig, mens andre står opp sent. Vi er jo forskjellige, og det er ikke én type som er bedre enn en annen, sier Bröcki.

Søvn har ikke et fasitsvar

Liv Marie Rønhovde arbeider som doktorgradstipendiat på Søvnklinikken i Trondheim. Hun forklarer at det fremdeles er kunnskapshull når det gjelder søvn.

– Vi liker å tro at vi kan mye om søvn, men det er fremdeles mye vi ikke vet. Det vi vet er at vi ikke kommer utenom den, sier hun.

Rønhovde poengterer likevel at vi vet at søvnen er helt avgjørende for hvordan vi har det, føler oss og presterer i hverdagslivet.

– Søvn er viktig med tanke på den psykiske og fysiske helsen vår. Derfor er det viktig at alle prøver å opprettholde en god døgnrytme, inkludert studenter, sier hun.

Videre forklarer hun hva det er som kan være mest avgjørende for søvnen vår.

– Vi tror at dagslys er én av faktorene som påvirker døgnrytmen vår mest.

Selv om de står opp tidligst, er det ikke alltid slik at morgenfuglene er de som får seg mest dagslys i løpet av dagen.

– Det er en interessant problemstilling.

Likevel er det mange blant de som står opp tidlig som sitter på et kontor eller på en lesesal hele dagen, oppklarer Rønhovde.

I forskningsgruppen til Rønhovde har det blitt forsket på ulike døgnrytmepreferanser. Dette gjelder de som har en morgenpreferanse og de som har en kveldspreferanse. Det viser seg at preferansen man har, ikke er avgjørende for om man sover godt. 

– Om man sover godt og rekker det man skal, er det ikke noe som tilsier at en forskjøvet døgnrytme er et problem, forklarer hun.

Store bekymringer kan gjøre vondt verre

Det florerer av gode råd om hvordan man skal sove bedre, lenger og riktigere. Det kan gjøre det vanskelig å vite hvilken ende man skal begynne i. Rønhovde tror dette kan føre til bekymringer hos folk.

– Jeg tror mange bekymrer seg mye over søvnen sin. Det er så klart viktig å sove godt, men løpet er ikke kjørt om man ikke alltid klarer det.

Hun forklarer videre hvorfor noen søvnløse netter kan gå fint.

– Kroppen tåler en del, og den er tilpasningsdyktig, sier hun.

Blant de mange spørsmålene som melder seg, er hvor mange timer man egentlig burde sove.

– Det finnes ikke et fasitsvar på hvor mye man bør sove. Alt fra seks til ni timer er normalt, avklarer Rønhovde. 

Det viktigste er derfor å ikke henge seg opp i hva som er vanlig eller ikke. 

– Det handler om å bli kjent med seg selv og sin egen kapasitet. Da handler det ikke bare om antall timer søvn, presiserer Rønhovde.

Når søvnvanskene blir et problem

Det er ikke alltid lett å vite når man skal kategorisere søvnvanskene sine som et problem. Likevel finnes det noen pekepinner.

– Noen ganger kan det være andre som uttrykker bekymring, mens noen kanskje kjenner på bekymringer selv, forklarer Rønhovde.

Hvordan man har det på daglig basis, kan være en indikator på hvorvidt problemet har gått for langt.

– En ting man kan være obs på, er om man mestrer de kravene og aktivitetene man har i hverdagen. For eksempel om døgnrytmen går utover kapasiteten og funksjonen man har på dagtid, sier Rønhovde.

For de som ofte omtales som B -mennesker, er det én utfordring som går igjen.

– Mange som har en kveldspreferanse synes det er vanskelig å tilpasse seg kravene fra resten av samfunnet, påpeker Rønhovde.

Likevel er det ikke bare negativt å preferere å stå opp og legge seg sent.

– For noen med en kveldspreferanse kan det være lettere å jobbe nattevakt eller gjøre ting på kveldstid, enn det er for andre, utdyper Rønhovde.

Det finnes løsninger

Om man sliter med å sovne på kvelden, eller om man opplever døgnrytmeforstyrrelser, er det flere ting man kan gjøre.

 – Til de som sliter med søvn, vil jeg si at det finnes god behandling for både insomni og døgnrytmeforstyrrelser, sier Rønhovde.

Hun forklarer hvordan behandlingen for søvnvansker foregår.

– Behandlingen går ut på å endre vanene man har rundt søvn. Det fokuseres særlig på å stå opp og legge seg til helt faste tidspunkt.

Videre er det viktig i behandlingen at man frigjøres fra negative assosiasjoner til sengen og det å sove.

– Målet er å få til gode erfaringer rundt søvn og stole på at søvn er noe kroppen kan få til, opplyser Rønhovde.

Til sist kommer hun med en velment oppfordring til de som måtte slite.

– Det er veldig mange råd, tips og triks der ute. For mange blir dette for mye å forholde seg til. Da kan det være lurt å få hjelp utenfra, avslutter hun

LES OGSÅ:  Studenter vurderer ikke politikk når de skal på utveksling.