Spillet som gjør voksne menn våryre

Utenfor puben Mellomveien står det ofte en haug godt voksne mannfolk og sparker en fillete dusk til hverandre. I pausen til en viktig fotballkamp spiller de basse.

Daglig leder Tobias Storli ved Mellomveien har både spilt og sett en del runder basse gjennom tidene, og forklarer spillet.

– Man har en basse, man tegner ruter med kritt, og så handler det om å forsvare ruten sin. Det er nesten bare det å bruke hendene som ikke er lov, oppsummerer han.

Nettopp det at det heter basse og ikke ball er viktig. Bassen består nemlig av en oppkuttet sykkelslange. Storli mener dette er representativt for basses ånd.

– Alle kan spille basse. Det skal nesten ingenting til før man kan sette i gang en runde, sier Storli.

Mellomveien og basse er tett knyttet sammen. Utenfor puben er det alltid opptegnet basseruter som flittig tas i bruk, spesielt dersom det er fotballkamp på skjermen.

– I alle pauser løper folk og henter pubens basse for å spille en runde. Dersom man ryker ut går man inn og drikker øl. Det hender kanskje at kvaliteten på bassen synker i løpet av kvelden, men det er litt av sjarmen, sier han og smiler.

I de senere årene har Mellomveien hatt ansvaret for å arrangere basseVM. Mesterskapet går av stabelen om høsten og tiltrekker seg verdens beste bassespillere. I 2024 ble det til og med arrangert junior-VM.

– De beste mannfolkene er ikke fremmede for både blåmerker og skrubbsår, så vi tenkte det var greit å skjerme de minste med et eget mesterskap, forklarer han.

LES OGSÅ: Nye etiske retningslinjer for Studentersamfundet i Trondhjem.

Bassens brokete historie

Fem ganger basse-verdensmester Martin Thomasen er en ringrev i miljøet. Han introduserer historien til spillet.

– Det første uoffisielle verdensmesterskapet i basse foregikk på eksersisplassen på Befalskolen i Trondheim i 1981. Da var det 30 til 40 menn som spilte, forteller Thomasen.

Først i 1986 ble det holdt et offisielt verdensmesterskap med i overkant av 200 spillere på Øya.

– Jeg deltok, men vant ikke. Seieren gikk til Rosenborg-spilleren Svein Didriksen. Han var god altså, mimrer Thomassen.

Gjennom 90-tallet ble basse-VM arrangert som en del av TMV-festivalen, som var en kultur- og musikkfestival på det området i byen som nå kalles Solsiden. Det var på denne tiden Thomassen tok sin første seier.

– Det var stort. Jeg tror aldri jeg har kjent på en så enorm lykkefølelse som da jeg vant basse-VM første gang, sier han nostalgisk.

VM-arrangementene tok slutt på starten av 2000-tallet, og Thomassen falt da bort fra bassen. Rundt midten av tiåret la derimot miljøet på Svartlamoen sin elsk på leken.

– Dette var en litt brokete gjeng som hadde hoppet av «hamsterhjulet». Derfor tror jeg de synes basse var spennende. Bassen er på et slags vis en avhopper den også, forklarer han.

Eat the Rich, en kultur- og rockfestival på Svartlamoen, satte bassen på kartet igjen. Den motkulturelle festivalen fristet Thomassen tilbake til bassen, og i 2011 tok han en ny verdensmestertittel.

Han gjentok bragden to år senere. Deretter ble bassens kraftsentrum flyttet til fotball- og basse-puben Mellomveien på andre siden av jernbanesporet.

– Jeg vant igjen i 2018 og 2023. Selvfølgelig har jeg ambisjoner om å vinne igjen, sier Thomassen selvsikkert.

Thomassen forteller at hans største styrker i basse er smidighet og eminent teknikk, og mener at han er ansett som en fryktet bassespiller.

Slik tegner du opp rutene til basse

– Våryre og bassegale

Basse er derimot mer enn bare prestisjetunge mesterskap. Det er først og fremst en hverdagslek. Spesielt nå som våren har kommet, er basse en naturlig del av livet for mange.

– Bassen starter ved første vårdag. Da løper vi ut og er helt våryre og bassegale, sier Thomassen.

Han bekrefter at bassen gjerne kombineres med øl og fotball, men at det like så godt passer for dem som enda ikke kan henge på puben.

– På 60-tallet spilte vi mye basse i skolegården. Da rutet vi opp grusen med hælen og satte i gang, forteller han.

Det var ikke for å imponere jentene at de spilte, det var heller fotballguttene som hadde draget. I voksen alder kan Thomassen derimot avsløre at basse har en kraftigere effekt på det motsatte kjønn.

– Jeg får stadig SMS-forespørsler om å ta en kaffe. De har fått med seg at jeg er verdensmester, forteller Thomassen og humrer.

Thomassen registrerer at studentene har begynt å spille basse. Han er nemlig

førsteamanuensis ved Institutt for geografi og sosialantropologi. Særlig i lunsjpausen har han sett studenter spille.

– Jeg har aldri blitt invitert, så de vet vel at jeg er for god, men jeg vet ikke

helt om jeg hadde turt. Det er for stor fallhøyde, sier Thomassen.

Generelt er Thomassen positiv til alle som lar bassen leve videre. Han har derimot noen forbehold dersom flere studenter plukker opp bassen.

– Jeg gruer meg til den dagen en student vinner VM. Det håper jeg ikke skjer i min levetid. De kan være med, så lenge de ikke slår meg, fleiper Thomassen.

LES OGSÅ: Finnes det noen bedre oppvarming til påskeferien enn å se en revy gjenoppstå etter seks år utenfor søkelyset?

Dragvollbassen 

Viljar Gunnerud studerer på Dragvoll og er en del av bassemiljøet som har oppstått blant studentene. Hans trønderske morfar introduserte ham for basse da han var liten gutt, og gjennom livet har han spilt av og på.

– Det har virkelig tatt seg opp nå med dragvollbassen, sier han.

I tillegg til å spille, har også Gunnerud laget en god del basser. Dette er også en kunnskap som har gått i arv fra morfaren hans, som han omtaler som sin «bassemester».

– Jeg har laget anslagsvis fem stykker. De fleste av dem lever fortsatt, forteller han.

Sesongen begynner når bakken er bar, men det er mulig å spille inne om vinteren for de ivrigste.

– Jeg er helårsspiller i basse, konstaterer Gunnerud.

Gunnerud opplever at stadig flere studenter spiller basse. Miljøet holdes likevel tett opp til Dragvoll hvor det hele startet med at noen tok med seg en basse til forelesning.

– Vi begynte å spille i pausene, og så ble flere og flere med. Til slutt ble foreleserne også med på leken, forteller Gunnerud.

Gunnerud oppfordrer også andre studenter til å spille basse.

– Det er mange strategier og taktikker i basse, så man må ikke være den fødte atlet for å spille. Man bruker de egenskapene man har, sier han.

I motsetning til andre mer krevende sporter, er basse lavterskel og attraktivt for studenter av flere grunner.

– Det er spesielt fordelaktig for studenter, fordi basse er billig, tar kort tid å spille og alle kan være med, lister han opp.

Studenten har foreløpig lite kontakt med det trønderske bassemiljøet.

– Jeg har spilt i VM da. Der ble vi godt tatt imot, som var hyggelig, sier han.

LES OGSÅ: Solmodne og søte Moreller spilte på for fullsatt craftwork-bar.

– Spilles helst med noen øl innenbords

Det er ingen tvil om at bassen er betydningsfull for mange.

– Basse er så spesielt, fordi det er så særegent. Vi er voksne folk som leker oss. Eldre folk som meg skal liksom ikke leke med basse. Her bryter vi med forventningene, forteller verdensmesteren Thomassen.

Basse-spillets nerve er dets spontanitet, inklusivitet og mangfoldighet, fortsetter han.

– Alle kan være med, uavhengig av kjønn og alder, og uansett hvor god du er, forklarer han. 

Man skulle tro at NTNUI hadde snust opp bassefenomenet og organisert leken, men dette har ikke skjedd. Thomassen har sine formeninger om hvorfor.

– Basse er egentlig ikke er en idrett. Det er en hybrid av idrett, konkurranse og lek, sier han.

Spillet defineres av en leken ånd der uskyldig drittslenging oppfordres.

– Det skal gjerne spilles med noen øl innenbords, det kan bli vanskelig hos NTNUIs litt mer offisielle arrangementer, sier Thomassen og flirer.

Han mener basse ikke passer inn i organisert idrett.

– Vi er stort sett en gjeng som ikke helt passer inn i disse enten-eller-kategoriene. Bassen, akkurat som oss selv, er ikke noe du kan sette en entydig merkelapp på, sier Thomassen.

Han synes basse er vanskelig å definere, men at det gir et klart særpreg.

– Noe av det mest sjarmerende med bassen, er at den tiltrekker seg noen merkelige skruer, sier han med et smil.

Basse er selvorganisert uten en formell struktur. Det finnes ingen skriftlige eller offisielle basseregler.

– Her på Mellomveien har vi våre egne regler, mens på Heimdal har de kanskje noen litt andre regler. Det finnes ingen dommere, så vi både dømmer, spiller og organiserer selv, forklarer Thomassen.

Den litt løse organiseringen gir rom for både krangling, erting og leken mobbing.

– Du vinner ikke VM i basse uten at du behersker dette spillet også, sier han.

En sport for alle

Daglig leder Storli er ikke i tvil om at den litt rare sporten basse er en viktig kultur for både Mellomveien og Trondheim.

Til tross for at han ikke er oppvokst i Trondheim, har han virkelig lagt sin elsk på basse.

– Man trenger ikke så mye for å ha det gøy sammen. Hvis du har en gammel sykkelslange så kan du ha det gøy i flere timer, forklarer han.

Han trekker også frem magien og inkluderingskraften han har erfart gjennom basse.

– Det bringer folk i forskjellige aldre, situasjoner og med ulike bakgrunner sammen, mener han.

Dette er en opplevelse Thomassen også deler.

– Jeg har blitt venner med folk jeg aldri i livet ellers hadde møtt, forteller han.

Det er ingen tvil om at stamgjestene på Mellomveien har et kjært forhold til bassen. Det gjenstår å se om studentene etter hvert får like dillen på bassen, og ikke minst om en student noen gang blir verdensmester.

LES OGSÅ: Studenter vurderer ikke politikk når de skal på utveksling.