Bedriftsledere må tette gapet mellom «gen Z» og arbeidslivet

Som lederstudent mener jeg at både bedriftsledere og unge arbeidstakere sammen har et ansvar for å skape en inkluderende arbeidsplass og dempe det forventningspresset som unge opplever i arbeidslivet. 

Inkludering innebærer at vi også får bidra med egne idéer og samtidig oppleve rom for prøving og feiling. For å tette gapet mellom generasjon Z og arbeidsmarkedet kreves en felles forståelse av hvordan arbeidslivet utvikler seg over tid. 

Derfor må vi unge våge å adressere tabubelagte temaer. 

I dag er arbeidsmarkedet hardt presset. Kun 30 prosent ønsket å bli ledere i 2024, mot 70 prosent i 2012. Selv har jeg valgt å gå mot strømmen og valgte nettopp en lederutdanning.

LES OGSÅ: La oss ta tilbake lesing på kafé!

Min generasjon har vokst opp med utviklingen av sosiale medier, noe som gjør at vi setter andre krav til arbeidslivet og etterspør et større skille mellom jobb og fritid. 

En årsak til at færre ønsker å bli ledere er nok et inntrykk av at lederansvaret gjør det vanskeligere å opprettholde nettopp denne balansen. Derfor må tidligere generasjoner i større grad anerkjenne hvordan teknologi påvirker både tilgjengelighetskrav og forventninger i arbeidslivet. 

Dersom lederrollen tilpasses et arbeidsliv med tydeligere grenser mellom jobb og fritid, vil flere unge kunne se den som mer forenlig med et balansert liv – i stedet for en rolle preget av uendelig tilgjengelighet og press. 

Dagens bedriftsledere spiller en avgjørende rolle i å skape en inkluderende lederstil som møter kravene til dagens unge, men vi har også et ansvar for å aktivt bidra til å skape denne forståelsen. 

På den måten sikrer vi at færre står utenfor arbeidsmarkedet og flere ser verdien i å ta på seg lederroller.

LES OGSÅ: Vi trenger ikke «spørre chat» om absolutt alt