Uforståelig morsomt
Objektivt sett ble det for mange ordspill i denne revyen, men det var ganske gøy uansett.
Abakus-revyen presenteres av Pwc, det er ikke hver dag man ser noe sånt. Det er vel bare å prise seg takknemlig for at man omsider har fått oppleve en kommersiell studentrevy.
Årets revy heter Objektivt sett. Spørsmålet de selv stiller i programmet er om «Verden egentlig er slik den ser ut, eller finnes det alltid en annen side av saken?». Med andre ord er dette en revy som tør å stille de store og dagsaktuelle spørsmålene. Vi ble ikke så mye klokere underveis.
Revyen tar utgangspunkt i en detektiv som prøver å løse et mord som han sliter med, siden alle vitnene har helt ulike perspektiver. Åpningsnummeret var alternativt på en god, men også litt uforståelig måte. I de innledende sketsjene var det generelt veldig vanskelig å skjønne noe av det som foregikk.
Det endret seg heldigvis da sketsjen «Kanelbolleonsdag» begynte. Her viste revyen hva de virkelig var gode for. Skjetsjen tok for seg problemstillingen rundt hva som skjer når det blir tomt for kanelboller på Dragvoll, og studentene tar turen ned til Gløshaugen. Det var en spennende tanke som de spilte ut på veldig morsomt vis.
Her var det til og med plass til en reporter fra Under Dusken som dekket dramatikken som utspilte seg. Ved å spille kjenningsmelodien til tv-serien Krigens brorskap, sørget bandet for en velrundet avslutning på en av kveldens sterkeste sketsjer.
Abakus-revyen var generelt veldig sterk hver gang da de gjorde narr av Dragvoll. Litt senere ut i første akt var det bedriftspresentasjon med den eneste aktuelle arbeidsgiveren deres, nemlig den kulturelle skolesekken. Denne sketsjen var såpass morsom at til og med noen av skuespillerne på scenen brøt karakter og lo, og det er morsomt i seg selv.
LES OGSÅ: SISTE: Flyvende tallerkener er tilbake på Samfundet
Til tross for mange gode numre, opplevdes det til tider at sketsjene hadde et uforløst potensial som de ikke klarte å finne. I tillegg var ikke poenget de kom til på slutten av skjetsjene alltid like morsomme.
Objektivt sett var fullpakket med ordspill fra start til slutt, av varierende kvalitet. Det toppet seg negativt i «Objektifisering» hvor de ikke klarte å gi seg mens leken enda var god, fordi de ville ha med enda flere ordspill.
Den gjennomgående latteren i første akt ble holdt ved like i andre. Her fikk vi blant annet møte foreleseren i Diskret matematikk, som viste seg å leve opp til emnenavnet. Videre var det lett å relatere seg til sketsjen om de saboterende seniorene som sitter eksamensvakt på Sluppen og faren ved å anta at det er trygt å snike på bussen.
I «[Kuttet sketsj]» fremførte den aktuelle skuespilleren, mot de andres vilje, et herlig soloshow med utgangspunkt i godt gjennomført slapstick. Jeg har aldri sett en revy-skuespiller gi seg selv så mye juling som denne mannen gjorde i løpet forestillingens gang.
Revyens musikalske numre var en annen høydare. De handlet om alt fra Linkedin til HR-problematikk til store og små mysterier. Gjennom disse numrene viste skuespillerne at de i tillegg til slapstick og øvrig humor også behersket sangkunst.
De vakre sangstemmene dannet et harmonisk samspill med det kyndige bandet, som blant annet inkluderte egne sangere og fiolinister. Med et bredt utvalg av instrumenter var den musikalske gjengen innom både jazz, klassisk og rock underveis i forestillingen.
Prestasjonen deres toppet seg da de spilte en søt blanding av ulike låter, som sørget for en pangstart på andre akt. Koreografien var også på øverste hylle. I tillegg til skuespillere og band, var det tre dansere som var med å sette preg på denne revyen.
Disse danserne fikk skinne ekstra mye i nummeret «Objektive bangers», hvor de leverte dans til fire forskjellige låter, deriblant «Viva La Vida» av Coldplay. At dansere kan danse skulle vel bare mangle, men også skuespillerne var dyktige og synkroniserte i numrene hvor de måtte vrikke på hoftene.
Med andre ord dekket Abakus-revyen alle overflater, og litt mer. Selv om sketsjene varierte noe, var dette en spektakulær forestilling, og jeg takker for at jeg fikk være vitne til den.
LES OGSÅ: Studentrevyen Dårlig råd: Et vakkert kaos
