– Folk smiler av at vi kan ta livet av barn senere og senere

I Norge utføres det cirka 12 000 aborter årlig. Diskusjon om abortloven er en av de mest polariserte debattene som har pågått i nåtidens samfunn. Under Dusken har møtt to av ytterpunktene: en radikal feminist og en konservativ abortmotstander. 

Rett til eget liv og egen helse 

På Feministhuset sitter Julie Flikke, leder av den radikalfeministiske organisasjonen Kvinnefronten. Hun forteller at de er positive til utvidelsen av grensen, men at de reagerer på at abortnemndene består. 

– Nevn én annen plass i samfunnet der du må opp til en nemnd når du skal bestemme noe som har med ditt eget liv og egen helse å gjøre. 

Hun er tydelig engasjert og mener at nemndene må erstattes med en samtale mellom kvinnen det gjelder og helsepersonell. 

– I uke 18 er man kommet et godt stykke ut i svangerskapet. Jeg tror det er en myte at kvinner prokrastinerer frem til den uken, og så plutselig hiver seg rundt, uttrykker Flikke. 

Hun legger til at det er veldig få aborter som blir utført etter den 18. uken, og da er det som regel bundet i medisinske årsaker. Dermed blir det innvilget uansett. 

– Om og når en kvinne velger å få barn, er sentralt for hvordan livet hennes blir. Derfor skal man være veldig forsiktig med å uttale seg. Spesielt om man ikke står i den situasjonen selv. 

Aborten må redde ti liv 

Bibelskolestudenten Henrik Mortensen ved Gå ut-senteret stiller seg kritisk til den nye loven. Han er negativ til den retningen samfunnet tar ved å utvide grensen. 

– Slik jeg ser det er det egentlig ingen forskjell på om du tar abort i uke 8 eller i uke 24. Jeg er veldig skeptisk til at vi skal utvide grensen mer. 

Mortensen anser seg selv som en ren abortmotstander. Videre forklarer han at fosteret er like mye verdt uavhengig om det har gått 1 dag eller 18 uker. 

– Jeg er helt imot abort, med mindre aborten redder ti liv. Til vanlig er ikke dette tilfelle ved inngrepet. 

Mortensen mener at det å utføre en abort er ensbetydende med å ta et liv. Likevel er han klar over at en uønsket graviditet skaper en vanskelig situasjon.

– Det er jo ikke sånn at jeg ser på kvinnene som tar abort og tenker at de er mordere. 

Han forteller at det er lett å snakke som om fosteret bare er noen celler, og at de fleste lærer at det ikke er et barn. Dette er han fundamentalt uenig i. 

– Hvis vi skal se slik på det, er jo vi også «bare noen celler». Jeg tror veldig mange blir lurt til å tro at fosteret ikke er levende når de tar abort. 

LES OGSÅ:  Mennene bak maskene

Å ta liv for å ligge 

Mortensen mener en stor del av saken handler om hvordan unge forholder seg til det å ha sex med hverandre. 

– Jeg tror det er lett å glemme at graviditet er en konsekvens av at man har valgt å ligge sammen. Man skummer fløten av noe som egentlig handler om mye mer. 

Han etterlyser at flere tar ansvar og forholder seg til denne konsekvensen. Dermed kategoriserer han abortspørsmålet som et etisk dilemma, ikke et spørsmål om kvinnehelse. 

– Det som skjer er jo at man tar livet av et annet menneske for at man selv skal kunne ligge med noen. 

Flikke er helt uenig og mener at abort er en helsetjeneste, men utelukker ikke at det inneholder etiske problemstillinger. 

– Alle helsetjenester vil jo måtte forholde seg til etikk. Det betyr ikke at vi skal forby dem bare på grunn av det, sier hun. 

Hun belyser viktigheten av at samfunnet har en trygg og tilgjengelig måte å tilby avbrytelse av svangerskap på. 

– Jeg syns at alle som er prinsipielt imot abort, skal lese seg opp på de historiske måtene kvinner har tatt abort på gjennom tidene. 

Videre understreker hun at det handler om kvinnefrigjøring.  

– Hvis man blir ukomfortabel av at kvinner kan ta en pille og at kroppen støter ut fosteret, kan du se for deg å holde en kleshenger eller en strikkepinne. Da kan vi begynne å snakke om etikk. Menn også en del av svangerskapet 

Spørsmålet om hvem som bestemmer grensene og får lov til å ytre sine meninger, er også noe som har fått stor plass i debatten. 

– Jeg skjønner at menn har meninger om det, men når menn er prinsipielt imot abort, kommer den sinna radikalfeministen ut i meg. 

Hun understreker at menn ikke har mulighet til å forstå situasjonen på samme måte som kvinner, siden de selv ikke opplever svangerskapet på kroppen. Selv misliker hun fokuset rettet mot «vern av det ufødte liv». 

– Dette uttrykket brukes ofte av religiøse og mannsdominerte motparter. Da handler det rett og slett om menns kontroll av kvinnekropper og kvinners skjebne. 

Mortensen er uenig og vil ikke fraskrive mannen. Selv mener han at det handler om ansvarsfraskrivelse. 

– Jeg vet åpenbart ikke hvordan det er å være gravid, men jeg mener at menn absolutt er en del av et svangerskap. Ikke minst i livet etter fødselen. 

Han forklarer at det er lett å si at menn ikke har noe med kvinnekroppen å gjøre, men at det handler mer om livet som skal bli født. 

– En far er jo like mye en far, som en mor er en mor, legger han til. 

Likevel uttrykker han forståelse for at det kan være provoserende for andre at han uttaler seg så sterkt om temaet. 

– Men jeg blir også provosert over at folk går i tog og står og smiler av at vi kan ta livet av barn senere og senere. 

Til dette har Flikke en klar beskjed: 

– Du kan gjerne sitte i stuen din og være imot abort så mye du vil, men det gir deg ikke rett til å stå utenfor abortklinikkene og be om at de legges ned. 

Å ta ansvar for egne handlinger 

Mortensen understreker at han ikke har som mål å fordømme andre mennesker. 

– Jeg tror spørsmålet blir veldig annerledes ut ifra om du ser på det som et foster eller et barn. 

Han tror at de fleste bruker ordet «foster» for å distansere seg selv emosjonelt, og at det gjør at man glemmer hvor stor avgjørelsen egentlig er. I tillegg  er valget tatt på et annet grunnlag enn det han selv mener det burde. 

– Dermed kan du være et godt menneske selv om du har tatt 20 aborter. Jeg tror ikke de tenker at de har tatt livet av 20 barn. 

Han forstår godt at situasjonen er vanskelig uavhengig av hvilken livssituasjon man står i, men mener at abort bør være den absolutt siste utveien. 

– Men det er absolutt ikke den letteste, det forstår jeg. Likevel må man ta ansvar for handlingene sine. 

Gunn Åshild Botnen er overlege ved gynekologisk avdeling ved St. Olavs hospital. Hun er godt kjent med inngrepet og forteller at kvinnene som kommer for å få behandling varierer i både alder og livssituasjon. 

– Felles for alle de jeg møter er at ingen tar lett på valget om å ta abort, konstaterer hun. 

Botnen legger til at man ikke må glemme at å ta abort ofte er en psykisk påkjenning som vil prege kvinnen over lengre tid, uansett grunn. 

LES OGSÅ:  BI-studenter positive til Samfundet som utested

Forholder seg ikke til virkeligheten 

Uavhengig av Mortensens tanker, er det ikke tvil om hvor samfunnet er på vei. Det sørger den nye abortloven for å tydeliggjøre. Likevel håper han at folk stopper litt opp. 

– Selv om samfunnet går den andre veien, er jeg en veldig håpefull person. Jeg håper at folk vil forstå alvoret en slik lov neglisjerer. 

Han er ikke redd for de eventuelle konsekvensene et abortforbud vil ha, og sammenligner det med å legalisere drap. 

– Vi endrer ikke loven til at drap er litt lov, bare fordi det vil skje uansett. Vi er nødt til å sende et signal om at det ikke er positivt å utføre en abort. 

Flikke mener derimot at man ikke forholder seg til virkeligheten hvis man er abortmotstander. 

– Å mene man burde fjerne abortloven for å minske antall aborter er det samme som å si at vi bør fjerne bilbelter for å forhindre råkjøring. 

Hun mener abortloven er en seier i norsk kvinnekamp og helt nødvendig for å sikre trygge helsetjenester. 

– Så lenge vi er i likestillingsnasjonen Norge, er dette en helserett som kvinner har.

Det handler om kontroll av kvinnekroppen 

Til slutt ønsker Mortensen å trekke frem viktigheten av meningsmangfold i et samfunn. Han forstår at uttalelsene hans kan virke provoserende, men ser først og fremst på debatten som noe positivt. 

– Hvis man bare er i miljøer der man får ja til alle meningene sine, vil man få en knekk når man kommer ut i verden. 

Flikke synes også at det er fint med diskusjoner rundt slike lovgivninger, selv om hun er klar på at den nye loven bare er ett skritt i riktig retning. 

– Er det noe de siste årene har lært oss er det at vi konstant må være på vakt. Så lenge abort er et spørsmål om kvinnehelse, så vil det alltid være noen som har lyst til å ta tilbake makten. 

Hun mener derfor at abortmotstand handler om kontroll over kvinnekropper like mye som det handler om respekt for det ufødte liv. Flikke forteller om kvinner som har ofret livet i grusomme kirurgiske operasjoner i bakgater opp gjennom historien. 

– Til syvende og sist var det ikke slik at abort ble oppfunnet i 1978. Det har alltid skjedd. 

LES OGSÅ:  Ønsker å vedta likestilling på Samfundet