– Semesteret hang i en tynn tråd

I 2022 fikk Erlend Rognes en idé om en reise han ville huske for livet. Fort ble de to barndomskompisene Morten Nordvik og Petter Steen Aksetøy også med på planen. Etter nesten tre år med planlegging satte de ut på det som skulle bli en krevende, men minnerik tur.

Den første tanken

Hele idéen startet med en tanke om å ro fra Norge til Danmark, men da Rognes så på kartet, innså han at det går kanaler sørover i Europa og helt ned til Middelhavet.

– Det ballet jo bare på seg, så da tenkte jeg at man like så godt kunne komme seg over til Afrika når man først har kommet seg til Middelhavet, forteller han.

De tre barndomskompisene hadde lenge tenkt på å gjennomføre et eventyr sammen. Likevel visste Rognes at det kunne bli vanskelig å få de to andre med på et såpass stort opplegg.

– Han begynte å hinte litt før han spurte oss. Ofte, når vi var ute, kunne han spørre om jeg hadde to måneder til overs, noe jeg ikke egentlig hadde, sier Nordvik og ler.

Etter hvert satte Rognes de to kompisene ned og viste dem ruten. Etter det fikk de en svarsfrist på to uker.

Optimistisk planlegging

– Det sier litt om hvor forberedte vi var, da vi i utgangspunktet tenkte at selve reisen kun skulle ta to måneder, forteller Rognes.

Turen endte nemlig opp med å ta hele fem måneder. De begynte å ro fra Norge den niende juni og nådde Afrika den femte november. En så lang reise hadde ingen av dem sett for seg.

– I starten tenkte vi jo som sagt to måneder, men etter at vi fikk båten begynte vi å tenke mer på tre til fire måneder, helt optimalt sett tre, forteller Aksetøy.

Det ble fort vanskelig å vite hvor mye tid de skulle sette av. Det var nemlig ingen som hadde rodd denne ruten før. Det var nytt farvann for alle.

– De eneste vi hadde å sammenligne oss med, var de som hadde rodd over Atlanterhavet. Men her hadde vi plutselig mye mer å forholde oss til, spesielt med tanke på dokumentasjon og lover siden vi skulle gjennom så mange land, forteller Nordvik.

LES OGSÅ:  Studenter svindles gjennom Ibok

Hjemme i tide til eksamen

Nordvik er student ved NTNU og tar for øyeblikket et breddeår bestående av ulike emner. Da han la ut på tur hadde han en tanke om å være hjemme igjen til semesterstart og fadderuken.

– Da vi nærmet oss november og enda ikke var hjemme, skjønte jeg at semesteret hang i en tynn tråd, forteller Nordvik og ler. 

Aksetøy og Rognes har også studert ved NTNU, men er nå i jobb. De tok permisjon mens de var ute på reise, uten at de visste hvor lenge de ble. Rognes jobber i politiet og Aksetøy jobber som barnevernspedagog.

Nordvik kom seg hjem akkurat i tide til eksamen, og fikk gjennomført.

– Jeg tror jeg var på skolen totalt fem dager sist semester, men fikk B og C på eksamen, så ble veldig fornøyd med resultatet, forteller Nordvik mens han smiler.

Samlet inn over 200 000 kroner

Formålet med turen var ikke bare å ha en reise for livet, men også å samle inn penger til et godt formål. Tidlig i planleggingen bestemte de tre guttene seg for å samle inn penger til Leger uten grenser.

– Vi landet veldig fort på dem, og følte at det var et veldig rett valg for oss, forteller Nordvik.

De opprettet en Spleis med et mål om å samle inn 100 000 kroner, noe de klarte å passere allerede etter to måneder. Den totale summen endte på 210 350 kroner.

– Vi ville gi publikummet vårt og de som fulgte reisen muligheten og følelsen av at de også kunne bidra, forteller Aksetøy.

Det var hovedsakelig venner og familie som donerte, men de fikk også mye støtte fra ulike bedrifter, samt hjemkommunen deres Midtre Gauldal og barnehagen de tre gikk på. 

Underveis møtte de også mange andre som ville donere, og som ga dem penger kontant.

– Underveis delte vi også mye av arbeidet Leger uten grenser gjør på sosiale medier, for å vise hva pengene gikk til, forteller Rognes.

De dokumenterte reisen sin på sosiale medier, og fikk over 3000 følgere på instagrambrukeren «norgetilafrika». De lagde også en egen nettside med informasjon om turen.

LES OGSÅ:

Landkrabber på havet

Turen startet fra Skjærhalden den niende juni, og de tre barndomskompisene var veldig usikre på hva de egentlig satte ut på.

– Vi gikk til det uventende. Selv med to og et halvt år med planlegging, vet man likevel aldri hva man kommer til å møte, forteller Nordvik.

Alle tre er oppvokst i Midtre Gauldal, hvor de ikke er vant til mye sjø og hav, så det å sette ut på et ro-eventyr krevde mye trening i forkant på romaskin.

– Ingen av oss er sjømenn eller roere, så vi ble veldig overrasket over hvor mektig havet er. Underveis ble vi veldig gode til å lese værprognoser og strømog vindforhold, forteller Rognes.

Været gjorde det ofte vanskelig for roerne, og de ble værfaste ved flere anledninger. Den første dagen ble en av de verste, da de la ut i stiv kuling og bølger på fire til fem meter.

– Vi ble gode på å velge våre kamper, og vi kunne ikke starte til samme tid hver dag. Alt var veldig avhengig av været, forteller Aksetø. 

– Alt ordner seg for snille gutter

Selv om de tre barndomskompisene hadde det mye gøy på tur, så støtte de likevel på en god del utfordringer. De ble ofte stoppet av kystvakten og politi. 

Heldigvis var dette mest på grunn av at det ble mye nysgjerrighet rundt hva de holdt på med.

– Det er klart at mange ble nysgjerrige, så vi var forberedt på å bli stoppet. Av den grunn hadde vi godt med dokumentasjon klart, forteller Rognes. 

I Frankrike ble det en god del hviletid. Kanalene gjennom Frankrike består av veldig mange sluser, så det var ikke alltid de kom seg fort gjennom.

– Vi hadde et motto om at alt ordner seg for snille gutter helt fra start, så om vi fikk problemer prøvde vi bare å være så hyggelige som mulig og smile, sier Nordvik og ler.

Ut på tur, aldri sur – i 157 dager

Enigheten var stor om at Middelhavet og perioden før var den mest utfordrende delen, både fysisk og psykisk. Det siste partiet av Frankrike gikk veldig fort, men med én gang de kom ut til Middelhavet sakket det fort opp.

– Middelhavet er et veldig uforutsigbart hav, forteller Rognes.

Aksetøy fortsetter:

– Og når det plutselig gikk så sakte, og vi allerede hadde brukt så mye tid, ble det en liten mental knekk. 

Sykdom har også vært et lite problem på turen. Da de kom til Middelhavet ble den ene liggende med influensa og den andre med matforgiftning.

– Matforgiftningen spesielt tappet jo mye krefter og flere kilo, og vi var avhengig av å få i oss nok næring for å fortsette turen uten å visne bort, forteller Aksetøy.

Å få i seg nok næring var heller ikke like lett, spesielt ikke med Real turmat og brødskiver med Nutella på den daglige menyen.

Selv om de tre guttene er gode kompiser, var de ikke foruten noen gnisninger på turen, men de synes selv at de klarte å løse uenigheter som oppsto godt. 

– Det ble mye trygghet i å være uenig, og vi ble god på å ressonere oss frem til en løsning, forteller Rognes.

– Det var veldig sunne krangler vi hadde, og hvis noen var ukomfortabel med gjennomføring av et parti, så gjennomførte vi ikke, legger Aksetøy til.

Etter gjennomført tur er de fortsatt gode venner, og to av dem bor sammen. Båten de rodde i var laget for to mennesker, så de ble vant til å bo trangt i løpet av de fem månedene på tur.

– Vi har også vært overraskende mye sammen etter at vi kom hjem, så vennskapet har bestått, er alle enige i og ler.

LES OGSÅ: Ingen folkefest uten studenter

Lokale kjendiser

De forteller at de har fått mange positive tilbakemeldinger av kjente og ukjente, både under turen og etter hjemkomsten.

– Mamma får mange positive tilbakemeldinger på butikken hjemme, så det er flere som har fått med seg turen. Jeg mistenker at ikke alle hadde trodd vi skulle gjennomføre, sier Asketøy.

De tre guttene ble nominert til «Årets eventyrer 2024» på Eventyraften, hvor de også ble en av finalistene for prisen, og reiste ned til Oslo i januar for å delta under prisutdelingen.

– Det var veldig stas bare det å bli nominert, ikke minst å bli en av finalistene, forteller de.

Sa ikke ja til fem måneder

– Det var ikke nødvendigvis det å komme frem som var selve målet, men selve reisen, forteller Nordvik.

Etter at de kom frem til Afrika, kjente de ikke utelukkende på en jublende glede. Plutselig var tre år med planlegging og gjennomføring over. De tre guttene kjente også veldig på kroppen at reisen var over. Etter å ha rodd nesten hver dag  i fem måneder, var ikke kroppen lenger vant til å slappe av.

– Jeg fikk litt vondt i kroppen av å ikke bruke den, så jeg stivnet ganske fort opp i ryggen etter at vi kom hjem igjen, sier Asketøy.

De forteller at de ofret veldig mye for denne turen. Planleggingen i seg selv varte i to og et halvt år, og ble nesten til en deltidsjobb ved siden av studiene.

Videre forteller de at de ikke kommer til å sette ut på en like krevende tur igjen med det første, men er veldig fornøyde med å ha gjennomført.

– Jeg tror ikke jeg hadde sagt ja til fem måneder, jeg sa jo egentlig bare ja til to, forteller Asketøy mens han smiler.

– Ja, det ble jo den sommeren og høsten, avslutter Rognes mens han ler.

LES OGSÅ:  Trondheim er kåra til Norges beste studentby