Ansatte og studenter samlet i protest mot utviklingen i universitetssektoren

Protestpub arrangerte en kveld for diskusjon, med blant annet en panelsamtale, hvor flere i panelet var bekymret for fremtiden til den frie forskningen. 

Spørsmålene varierte rundt alt fra prosesser som tar fra universitetet sin intensjon som kunnskapssøker, om universitetets kritiske røst, eller om universitetet er studentfabrikk som tilpasser forskningen sin næringslivet for mye. Saken har igjen blitt relevant når kutt og sammenslåinger rammer sektoren. 

Universitetet skal kunne kritisere

Professor Emil Røyrvik ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap deltok i arrangementet med et engasjert innlegg. Røyrvik er bestemt på at universitetets intensjon dør, og stiller spørsmål ved om den kan reddes. 

– Intensjonen og rollen til universitet er viktigere enn noen gang i den moderne verden, fortsetter Røyrvik. 

Han mener flere ting må skje for å endre trenden som har kommet og avslutter med å understreke at dem uten styringsmakt må protestere kollektivt i en gruppe. 

Røyrvik har tidligere vært en sterk kritisk stemme mot dagens utvikling av universitetet. En annen professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Aksel Tjora, har bidratt til debatten som en kritisk stemme. 

– Jeg er opptatt av å opprettholde en jevn, overordnet indre kritikk av hele universitetssektoren, forklarer Tjora. 

Han mener at universitetet alltid skal endre seg, og at det alltid har endret seg. Han er derimot kritisk til den retningen sektoren tar i dag. 

– Mye av utviklingen vi ser i dag er rettet mot eksterne føringer, fra finansieringskilder, næringsliv og statlig styring, som press utenfra og inn på forskningen. Det kan være med på å skade rollen til universitetet som kritisk rettesnor og stemme i debatten rundt samfunnet og dets endringer , sier Tjora.

De aller fleste universitetene i Norge er statseide og de er beskyttet av Universitets- og høyskoleloven. Dette gjør at universiteter er selvstendige, og kan kritisere staten. 

– Noe er kritikk av samfunnsutviklingen at det er overdreven økonomisk styring av staten. Noe annet går på endringene i premissene for å drive uavhengig forskning, fortsetter Tjora. 

Professoren forteller at spesielt det sistnevnte er noe de i større grad ser hos doktorgradsstipendiatene, som synes det er skummelt å rette offentlig kritikk. En av de fremmøtte er doktorgradsstipendiat Omer Mohamed Babiker ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU. Han presiserer at han snakker på vegne av seg selv, og ikke instituttet han er ansatt ved. 

– Jeg er bekymret for akademia, spesielt som en person som prøver å ta doktorgrad, sier Babiker. 

Doktorgradsstipendiaten mener at det er lite fokus på universitets- og høyskolesektoren. Det er veldig lite snakk om kuttene og saker som kommer frem, spesielt i de nasjonale nyhetene. 

– Jeg er nervøs for å få meg jobb, og jeg må søke neste år. Jeg har ingen idéer om hva jeg skal søke, sier Babiker med bekymring. 

LES OGSÅ: Kutter i seminartimer: – Et slag i trynet

En advarsel til fremtidige studenter 

Mange av bekymringene over utviklingen i akademia, som forskning og institusjonskritikk, gjelder hovedsakelig i fremtiden. 

– Studenter er knyttet til uavhengig forskning, gjennom forskningsbasert undervisning. At forskningen er uavhengig skaper derfor spillerom for perspektivmangfold i utdanningen, sier Tjora.

Utviklingen som nå synes å bekymre enkelte studenter i deres studiehverdag. Filosofistudenten Avery Miller er engasjert i temaet. 

– Min bekymring for akademia er at det er for mye fokus på at de dårlige endringene som skjer og at det er samfunnskrefter som er essensialistiske og ondskapsfulle, sier han. 

Han beskriver videre problemer han mener finnes innad i sektoren. 

– En av de store greiene med at kutt og oppsigelser, er at det kun er de overensstemmende som får bli. De som får støtte og forske er de som holder seg innenfor samfunnets forventninger, hevder Miller.

Han møtte opp i dag, fordi han var nysgjerrig. Miller var spent på opplegget, men var fornøyd med at samtaler rundt utviklingen holdes. 

– Det er for lite for sent, men det er bra at det er ting skjer i alle fall, sier Miller. 

Miller opplever at studenter ikke involverer seg i akademisk politikk, fordi studier bare gjelder en kort periode av livet til en student. Han mener at flere studenter burde involvere seg, og at det er en usunn utvikling å la være å gjøre det. 

– Jeg tror det ikke handler om at studentene er for enige, men heller at de er redde for å være uenige og må følge visse standarder, sier Miller. 

Miller har videre inntrykket av at studenter er redde for å si meningene sine, fordi de mistenker at det kan påvirke dem videre inn i karriereløpet. Tjora peker også på en mer langsom utvikling. Han mener det er grunnlag for at både dagens og fremtidens studenter burde være bekymret. 

– Vi ser at når studiestøtten er såpass lav, presses studentene til å arbeide og det tar bort fokuset på studier og det faglige engasjementet man burde oppleve som student, mener Tjora. 

LES OGSÅ: Derfor fikk du mail om kurs i voldshåndtering

Mener tidsklemmen hindrer studentengasjement

Rektor Tor Grande ved NTNU deler mange av bekymringene. Ikke bare for studentene, men også for ansatte og universitetssektoren i sin helhet. Når det kommer til bekymringene rundt kommersialisering av universitetet, og lite kritiske meninger svarer Grande slik. 

– Jeg tror om vi er kritiske nok er feil inngang til problemstillingen. Vi kan helt sikkert bli mer kritiske, forklarer Grande. 

Han tror at det kommer til å bli en målsetning. Samtidig påpeker Grande at flere ved arrangementet var peker på universitetet som en spørsmålstillende institusjon, og mener at universitetet skal være kritiske til de private, såvel som det offentlige.

– Det blir vist til oppdrettsnærningen som eksempel på omdiskutert fagområde, hvor vi vet at mange forskere sliter med å være kritiske i det offentlige ordskiftet. Det er også en ting vi må ta på alvor, forteller Grande. 

Han kom på arrangementet for å lytte til hva folk er opptatt av, og forteller at det er godt å lytte og ikke tale for en gangs skyld.

– Jeg er først og fremst bekymret for de som er mest berørt av de endringene og for at det går ut over arbeidsmiljø og trivsel, dersom det vedvarer, sier Grande.

Grande er tydelig på at saken ikke er helt svart-hvitt, og har flere sider. 

– Det narrativet som er sagt her er ytterste konsekvens og jeg er ikke helt sikker på at det er så ille som som det blir beskrevet. Jeg ville gått for en mer nyansert beskrivelse.

Grande tenker seg litt om og har forståelse for beskrivelsen som kommer frem. 

– Samtidig tenker jeg at det i alle fall ikke er min oppgave å fortelle at det er feil narrativ. Jeg tenker at det er helt naturlig, og viktig, at vi har den kritiske røsten, legger Grande til.

Grande var ikke den eneste lederen ved NTNU som var til stede. Lederen av Studenttinget Didrik Nohre Lønvik har ansvaret for å representere studentene på NTNU i alle ledd. Han liker initiativet til samtale som Protestpub tok.

– Jeg er redd for at vi mister essensen av et universitet med de endringene som regjeringen foreslår, konstaterer Lønvik.

Han hevder at det er mer krevende å være student i dag, da han mener man ikke får den tiden til å lære, blant annet på grunn av studiestøtten. Lønvik er tydelig på at et av tiltakene som kan bidra til at studenter får mulighet til å bry seg er at det blir endringer i studiehverdagen. 

– Flere studenter jobber til sammen rundt 50 timer i uken, tar man i betraktning det å være fulltidsstudent med deltidsjobb. Dette begrenser tiden studenter har på å bidra inn i slike debatter og for å engasjere seg i samfunnsutviklingen, sier han. 

LES OGSÅ:  Nominert til årets styggeste nybygg: – Passer inn med Bunnpris