Louien – Every Dream I Ever Had

Den Oslo-baserte artisten Louien er tilbake med et nytt album, og er igjen klar for å kapre hjertene til lytterne. Louien (Live Miranda Solberg) debuterte som artist i 2019 med albumet None of My Words, og fikk sin første Spellemann-nominasjon i 2022 for EP’en Figure Me Out. Louien som konsept har alltid vært et soloprosjekt, men i det nyeste tilskuddet, Every Dream I Ever Had, har artisten valgt å inkorporere bandet mer i den kreative prosessen.

Every Dream I Ever Had er et album som legger vekt på melodiøse opplevelser, smeltet sammen med råe, ærlige tekster og et komplimenterende sammensurium av instrumentale inntrykk. Selv om albumet i seg selv har et relativt kort tidsrom på åtte låter og 29 minutter, er det fylt til randen med musikalske perler i form av pop-ballader, atmosfærisk folkpop og americana. Det lyriske står sterkt på alle låtene, og viser til Louiens ferdigheter som låtskriver. Albumets instrumentelle og tekstlige særegenheter samles i en svevende og harmonisk drømmeverden som vi som lyttere får lov til å ta del av.

Albumet introduseres med låten «The Woods We Live In», som setter et atmosfærisk og rolig startpunkt i albumets lytteopplevelse. Her er det gitaren og vokalen som dominerer lyduniverset, med komplimenterende innslag av strykeinstrumenter utover i låten. «The Woods We Live In» er dempet, og det lyriske er repetitivt og svevende. Låten fungerer som en introduksjon til de harmoniske og behagelige tendensene albumet har å by på. Gjennom hele låten nærmest leker artisten med setningen «it’s part of the woods we live in», og skaper en drømmeverden hvor det bare er å lukke øynene og nyte. 

Allerede på neste låt er tempoet høynet, men ikke nevneverdig. Til tross for det mer poppete uttrykket, føles låten «Please» som en naturlig overgang fra sin forgjenger. Det er også på denne låten at albumets tittel blir introdusert som del av det tekstlige elementet. «Please» er sterkt preget av både americana og folkpop. Det lyriske og det musikalske møtes også her i en behagelig harmoni, og Louien skinner igjen gjennom med både det tekstlige forarbeidet og den vokale fremføringen.

Den avsluttende låten «Losing My Mind» tar tempoet et hakk opp fra første sekund, og bryter dermed litt med resten av albumets mer svevende og behagelige oppsett. Det mer lekende uttrykket, det fengende refrenget og sammensuriet av forskjellige sjangertrekk, gjør «Losing My Mind» til en verdig avslutning på et sterkt album.

Samlet sett er dette et album som man kan lukke øynene til, lene seg tilbake og nyte. Albumets åtte låter er satt sammen til en naturlig, helhetlig musikalsk reise, og ved å inkorporere et litt høyere tempo på visse låter gjennom albumet, holder Louien lytteren aktivt med i lytteprosessen. Slik albumets tittel tilsier, virker det nærmest som om vi som lyttere blir invitert med inn i enhver drøm artisten noen gang har hatt – og for en glede det har vært å få ta del i disse!

LES OGSÅ: Ol' Burger Beats - 74: Out of Time