Hesse Kassel – La Brea

La Brea er det første albumet til post-rock bandet Hesse Kassel fra Chiles hovedstad. De begynte som gruppe i 2022 og beskriver musikken sin som art- og post-rock med innflytelse fra jazz, støy og drone. Deres eneste utgitte materiale før dette består av låtene «En Tiempo Muerto», «Vida En Terranova» og «Postparto». Alle disse er inkludert på albumet. 

Dette er et album som gjør at du glemmer å gå av bussen, glemmer hvor langt du hadde lest på siden i boka, gjør at du stopper opp på spaserturen, og mister følelsen av tid og sted. Du skrur lyden så høyt som mulig, lukker øynene, og vet ikke hvor du er eller hvor du skal, men du vet at dette er en reise du aldri vil kunne oppleve på samme måte igjen.

Jeg kan ikke spansk, vet ingenting om chilensk kultur, og hadde aldri hørt om denne gruppen før dette albumet. Likevel har jeg følelsen at jeg forstår, og blir forstått. De åtte sporene på albumet har en snittlengde på nesten ti minutter, og «Vida En Terranova», den korteste, er på nesten seks minutter. Det kan være utfordrende, men gjør det også ekstra givende.

Den soniske berg-og-dal banen er overalt i løpet av albumet. Det første sporet, «Posparto», begynner med noe som kan minne om slampoesi og utvikler seg videre til aggressiv refleksjon over forventninger knyttet til kjønnsroller, familie og kjærlighet.

Men et album fylt med skriking har også sine tåremagneter. På slutten av «Moussa», det femte sporet, får vi etter mykt piano en hjerteskjærende vokalprestasjon. Den får leppene til å skjelve, følelsene til å strømme og tårene til å trille. Når man etterpå finner ut at teksten handler om hvordan både liv og kunst har blitt noe vi konsumerer og sparer på, for eksempel ved å filme på en konsert, i stedet for å oppleve i øyeblikket, treffer det enda dypere. 

Bandet har så langt kun 19000 månedlige lyttere på Spotify, men dette tallet kan jeg bare se vokse i fremtiden. De er allerede på god vei til å fange de samme følelsene man kan finne ved bandet Black Country, New Road sin tidligere lyd, eller black midi sin. Jeg anbefaler på det sterkeste å gi de 6 chilenerne de 78 minuttene de så sårt fortjener.