Pom Poko - Champion

Siden 2021, med platen Cheater så har Pom Poko reist verden rundt. Samtidig har rockebandet, som ble stiftet ved jazzlinja i Trondheim, også jobbet med deres tredje plate, Champion. 

Først og fremst så låter platen mer polert og moderne. Vokalen er mer tydelig og skarpere, og koringen er hakket mer markant. Dette skjer heldigvis uten at det går på bekostning av resten av instrumentene, og den unike klangen man er blitt vant til. 

For det andre er platen preget av et mer balansert lydbilde, med både roligere og mindre støyete låter. Så klart er det unntak, med for eksempel låtene «Growing Story» med markante skrik fra gitaren, og «Big Life» som dissonerer skikkelig med kræsjende toner, samt bruken av støy. 

Ellers så er det også låter som er rockete, uten å være direkte hylende, som «My Family». Alle disse er likevel både preget av kompliserte taktskifter, en markant basstone og metallisk gitarvreng. 

For det tredje er tekstene i kombinasjon med musikken helt prima. De er absurde, samt dekonstruerende i vakre vokalmelodier som på «Pile Of Wood», der dette viser seg tydelig på både før-refrenget og selve refrenget. 

Hva med resten av platen? Spinner’n? Låten «Champion» er direkte søt og humoristisk med tekstlinjer som «We are on the list for local parties / I feel scared - I'm the tallest child». Sammen med «Bell» og «Fumble» leverer de det ordentlige melankolske sporene. 

Ellers grenser «Go», «Never Saw It Coming» og «Druid, Fox and Dragon» over på indie-territoriet uten å være kjedelige i låtskrivingen, til tross for at de kan virke som et lite steg unna råskapen på Birthday (2019).

Pom Poko leverer fortsatt god rock med støyete nykker og flørt, med jazzsærpreg. Jeg ville rangert dette som en av de bedre platene i år om du liker gnissende rock med variasjon over hele fjøla.

LES OGSÅ:  Pom Poko - Cheater