Spacestation – Reykjavík Syndrome

Denne gangen ser vi til Island. Bandet Spacestation er ikke særlig tørre bak ørene. Likevel har de slått seg opp og frem på den relativt trange musikkscenen i hovedstaden, og på FM-radionettverket på øyen. Med sine knappe 5500 lyttere på Spotify, slapp de den 21.mars sitt debutalbum, Reykjavík Syndrome.

Tematisk utfordrer Reykjavík Syndrome den grå og kalde realiteten ved å bo i Reykjavík. Kanskje kjennes dette fenomenet familiært for trøndere, som våkner fem dager i uken til simuleringen av en storm i et vannglass. Bandet definerer det spesielle småbysyndromet som mange innbyggere opplever.

I et intervju med The Reykjavík Grapevine beskriver bandet albumet som mer dramatisk og følelsesladet enn deres tidligere utgivelser. Vokalist Björgúlfur «Bjöggi» Einarsson uttaler at det er mindre fest og mer følelser, med en lyd som kan minne om den røykfylte atmosfæren til Brian Jonestown Massacre. Bassist Ólafur Andri Sigurðsson legger til at albumet har et bredere spekter enn deres debut-EP Bæbæ (2023).

Musikalsk orbiterer Spacestation utkanten av Reykjavíks rockescene. Her bringer de inn elementer fra 60-tallets psykedeliske rock, 70-tallets post-punk og motorisk tysk krautrock. Man gjenkjenner grupper som Joy Division, Sonic Youth, The Cure, Neu! og Spiritualized.

Reykjavík Syndrome reflekterer over bandets komplekse forhold til hjembyen. Den er både knøttliten og stor på samme tid. Men stor kun i en langhelg av gangen, for et utall verdensvante turister. Hvordan navigerer man dens mørke og kulde. Albumet balanserer mellom optimistisk nihilisme og en ærlig fremstilling av livets utfordringer i Reykjavík.

Bassist Andri sa at alle medlemmene tidligere spilte i band som ville være «det neste Arctic Monkeys». Spacestation ble født av frustrasjonen over slike (mislykkede) forsøk. Men de kan ikke ha prøvd så hardt.

Bandet kombinerer skarpe gitariff, drivende basslinjer og kantete feedback-støy for å skape et helt passe unikt lydbilde. Åpningslåten «Fun machine» høres ut som en Blur-låt med en Pulp-tittel. «Another Sunday» er en Strokes-låt, med tittelinspirasjon fra The Kinks. «Búinn að vera» kunne vært irske Fontanes DC paret med Björk. Og slik kunne man dissekert hvert spor, i mange andre falsetter.

Med «et helt passe unikt lydbilde», mener jeg at du har hørt lignende før. Det gjør det ikke nødvendigvis mindre fint. Hvis du er myk for britisk indie og nysgjerrig på islandsk, kan Reykjavík Syndrome være verdig din lyttetid i sporadisk trondheimssol denne våren.

 LES OGSÅ: Playboi Carti – MUSIC