Anmeldelse:

Stromae – Multitude

Stromae gir oss en musikalsk reise med tolv fortellinger om mental helse, familieforhold og feminisme. Farvel vestlig pop, hallo verden!

Publisert

Multitude er et fargerikt gatemarked, der det kinesiske strenginstrumentet erhu suser ved siden av rumba mens den arabiske schabbaba-fløyten er i rampelyset. Hver låt er en unik konstellasjon av tradisjonelle instrumenter tilpasset en moderne beat med seriøse tekster. Multitude forlater Stromae vestlig pop og er nå ute i verden.

Albumet begynner med en krigserklæring mot depresjon. «Så lenge jeg lever er jeg ubeseiret» synger han av all sin kraft i åpningslåten «Invaincu». Mye har skjedd. Paul Van Haver, også kjent som Stromae har giftet seg og fått barn. Han har følt seg alene og har slitt med sin mentale helse mens livet gikk videre rundt ham. Alt dette gjenspeiler han poetisk i tekstene.

Men er det virkelig nødvendig å vise at man kan blande fiolin med luftboble-lyd eller å bruke et bulgarisk kvinnekor i bakgrunn? Den dansbare Stromae vi pleide å kjenne er i hvert fall borte. Det som gjenstår er hans styrke til å uttrykke forskjellige roller gjennom stemmen sin. I «Fils de joie» for eksempel bytter musikeren mellom falsett og baryton for å snakke som mor og sønn. Det blir spennende å se om han igjen lager en todelt musikkvideo til denne låten, som han gjorde for «Tous les memes».

I «Déclaration» tar Stromae opp feminisme og pynter det hele med arabiske lyder. Med klare uttaleser om kvinners fortsatt dårlige stilling i verden gir han likestilling en ny ordlyd: «Selv om feminisme er på moten, er det fremdeles bedre å være en drittsekk enn et ludder», synger Stromae i refrenget.

Belgieren vet å iscenesette teksten sin uansett hvor han er. Hans første offentlige opptreden av «L’enfer» var TV i en nyhetssending uten scene eller dans. Bare gjennom ansiktsuttrykk tydeliggjorde han emosjoner og budskap. Det kommer til å love kreative musikkvideoer og ikke sist en turné i Europa i 2023.

Multitude krever toleranse. Du får kanskje ikke den belgiske vaffelen du ville ha, men tyrkiske herligheter er vel også ganske formidable. Stromae har simpelthen blitt eldre og stilen sin har utviklet seg. Nå forventer han det samme fra fansen.