The Weeknd - Hurry Up Tomorrow

Tre år etter Dawn FM slipper The Weeknd siste del av trilogien som begynte med After Hours i 2020. Han er det nærmeste vi kommer en moderne Michael Jackson, kjent for en blanding av R&B og synt-pop. Han har beskrevet albumet som sitt siste prosjekt under aliaset «The Weeknd», og albumet er en erklæring om at det er på tide å pensjonere karakteren. 22 spor på 84 minutter, hans lengste album, føles som et tøft farvel til artisten.

Vi møter alle sidene til The Weeknd gjennom albumet, fra mystisk R&B, via fengende soul-pop, til pulserende synt-rytmer. Om du tenker på The Weeknds tidligere album som farger, er Hurry Up Tomorrow en regnbue.

Både tydelige og skjulte referanser er å finne gjennom hele albumet. «Wake Me Up» trekker linjer til de mørke temaene funnet i After Hours. «Baptized In Fear» nevner en «preacher», trolig fortellerstemmen i Dawn FM, spilt av Jim Carrey. Mange sangtitler er også direkte referanser til tidligere låter. Fra «Save Your Tears» til «Cry For Me», fra «Out of Time til Timeless», og fra «Escape To LA» til «Take Me Back To LA», og det er bare noen. 

De sømløse overgangene mellom sangene gir albumet en filmaktig flyt. Overgangene fra «São Paolo» til «Baptized In Fear» og videre til «Open Hearts» skiller seg spesielt ut. Interessant nok gjør The Weeknd sin skuespillerdebut i filmen under samme navn, Hurry Up Tomorrow, denne våren basert på det nye albumet, sammen med skuespillerstjernene Jenna Ortega og Barry Keoghen. 

Etter den introverte tilnærmingen i trilogiens første album, After Hours, åpner The Weeknd opp for mye samarbeid i dette nye albumet. Enten om det er Playboi Carti som matcher den energiske «Timeless», Lana Del Reys euforiske stemme i seremonielle «The Abyss» eller Future som synger om følelsene sine i «Enjoy The Show», føles alle opptredener som en naturlig forlengelse av albumet. Samtidig er legendene Pharrell, MIKE DEAN, Max Martin og Metro Boomin produsenter.

Rent lyrisk utforsker albumet komplekse temaer. Låtene «Cry For Me» og «Enjoy The Show» berører utfordringene ved berømmelse, men ønsket om forandring skiller seg utt. Hendelsen på SoFi Stadium, hvor The Weeknd mistet stemmen, beskrives som et vendepunkt i karrieren og er inkludert i sketsjen «I Can’t Fucking Sing». Det var da The Weeknd innså at alteregoet ikke er en karakter som kan vare for alltid. Dette ønsket om endring understrekes i «Red Terror», hvor han leser diktet «Death Is Nothing At All». Abel Makkonen Tesfaye, mannen bak The Weeknd, avslutter da med linjen: «Call me by the old, familiar name». 

Om dette er The Weeknds svanesang, er ennå usikkert, men Hurry Up Tomorrow er uten tvil et mesterverk som både fullfører gamle fortellinger og peker mot nye horisonter. Måten albumets siste sang flyter inn i hans første, «High For This», forteller alt. Hurry Up Tomorrow er et fullverdig farvel til legenden The Weeknd og en episk trilogi.

LES OGSÅ: The Weeknd - Dawn FM