Andrea - Due in Color

Andrea har vært innom sjangrene IDM og varehus-tekno, house, men bygger på 90-talls breakbeat for å skape sin egen sound. Han bygger videre på lydlandskapet fra hjembyen Torino og det kan man høre på det post-industrielle teknologiske uttrykket. Det er kanskje derfor det er trekk av løse harmonier, abstrakte lyder. Tunge kicks låter glatt, skarpt og nesten som en ørken av ambiente teksturer. Due in Color har teknobangere, reise-musikk-potensiale og eksperimentelle teksturer som kan utfordre og oppmuntre til å høre på plata.

Du kan høre tydelig at noen låter av Andrea er spesifikke klubbbangere, mens andre er mer eksperimenter med teksturer og klangfarge. Det sistnevnte går for første låt «Jaim» og er et spennende utgangspunkt for plata sin helhet. Her er litt flytende klanger, sammen dråpe-effekter og reverb, avbrutt med akustiske trommerrytmer og bass. Andrea på plata helhet leker med eksperimentell og disig jazz.

Neste låt «Audieze», nesten «Audience», siden den her passer tydelig på dansegulvet. Et gjentagende bip flyter i kosmos, men følges deretter av et gjentagende ostinat på bassen og skikkelig avslappende trommer, som treffer akkurat i riktig øyeblikk. Låten «Ress» tar litt av de tidligere tilfellene, men er mer direkte, med et trommesett som meier seg fram i lydbildet og etterlater tomrommet til å fylles av glitter og tykke synth-vegger.

Noen ganger kommer ørkenbildet fram, andre ganger kommer Torino-sounden fram, med låter som «Remote Working» der tunge pad-rytmer og pulserende synther avbrytes av skarpe eller bløte synther. Videre følger lydbildet med «Silent Now» som begynner med en fade fra en skikkelig grumsete bass som sprer seg i lydbildet. Klaskende rytmer og orgel-lignende synther fletter musikken fast, men til ørekanalene dine. Skikkelige nikkevrikkere!

Andre halvdel av plata mister litt futt, men tar seg opp med låter som «Dove Mai», «Chessbio», «Hazymo» & «Am Der». Hele opplevelsen avslutter med en skikkelig søt, søvnig, ambient-inspirert låt. Piano og virrende, durende synther gjør hvertfall anmelderen og forhåpentligvis DEG, sentimental og melankolsk. Når alt kommer til alt, har Andrea med Due in Color skapt et album for enhver som liker enten tekno, ambient, eller elektronisk musikk. Kan man klage på det blir kanskje litt eklektisk med hensyn til blandeforhold mellom sjangrene? Nei! Her viser variasjonen til et stort spekter av talent fra Andrea.