Biosphere - Inland Delta

Tromsøværingen Geir Jenssen, best kjent under artistnavnet Biosphere, hadde uten tvil vært et av hodene på det hypotetiske Mount Rushmore-fjellet innen norsk elektronika. For å runde av 2023 utgir han Inland Delta: et ambient, progressivt elektronisk verk som virker litt redd for å utforske.

Inland Delta åpner med «Surface Tension»: et stykke som orienterer seg rundt tykke akkorder. Lydbildet er fint, men etter det fjerde minuttet blir opplevelsen nummende: ikke på den hypnotiserende måten, men på den kjedelige. Dessverre er denne beskrivelsen nokså nøyaktig for de andre åtte låtene på albumet. 

Kvaliteten tar seg opp på «Delta Function» og «Franklins Dream». Svermeriske, glitrende lydbilder utfolder seg med både i analogt og elektronisk legeme, men det tar ikke lang tid før alt blir litt kjedelig igjen. Låta «Brownian Noise» er plipp plopp lyder ad infinitum og «The String Thing» samt «Forian’s Flute» minner om bakgrunnslyden til en Youtube-video om hvor fascinerende universet er. Det er rett og slett ganske intetsigende. 

Inland Delta kan nok kategoriseres som progressiv elektronisk musikk. Men uten klare estetiske mål, en lydbilledlig karakter eller interessante strukturer, fremstår Inland Delta som nokså konservativ. Albumet er litt som en farmor som fronter å støtte minoriteter og klimasaken, men i hemmelighet stemmer Frp. 

Den avrundende «Jane’s Lament» bidrar ikke noe særlig til albummets kvalitet. Instrumentasjonen fra de to låtene før repeteres, men uten et melodisk vesen verdt å bemerke er avslutningen bitter. 

Det er utfordrende å forstå hva Biosphere sikter mot med Inland Delta. Låtstrukturene er helt stillestående og uten hans kjente kvaliteter eller interessante valg er det lite å hente fra albumet. I en diskografi fylt av høyder, er nok Inland Delta Biospheres laveste.