Brutal Kuk - En Dag Mindre Igjen

Siden år 2000 har Trondheimsbandet Brutal Kuk spilt hardcore/punk i en slik hastighet at til og med den mest slitne krigeren på Buran blir kvikk. Seks år etter deres forrige album, 2016, er det ingenting som tyder på at energinivået har blitt noe lavere. En Dag Mindre Igjen består av ti låter over 25 korte minutter, der hver låt er et gigantisk faen-ta-deg til alt det ødeleggende vi finner i verden. Det er helt nydelig.

Hver låt omhandler hver sin tematikk der vokalist Jørgen Nøviks grufulle stemme er i perfekt samspill med de kritiske tekstene. Her skjelles alt fra Nav til Russland ut, og den illsinte trønderdialekta fører til at man ikke kan gjøre annet enn å bare holde kjeft og følge med.

Selv om det er tekstene som setter stemningen for hver låt, skal det også gis stor skryt til det instrumentale. Tromme- og gitarspillet er kjappere enn Usain Bolt, og får kroppen til å riste mer enn i elektrosjokkbehandling. Dette er spesielt merkbart på åpningslåten som deler navn med albumet, hvilket gir en knallstart på et like godt album.

Det er et tydelig sinne i Brutal Kuks tekster. Dette sinnet er ikke et sinne som en sivil person frykter på et utested lørdag klokka 01:00, men et sinne som er rettet mot det Brutal Kuk anser som urettferdige og kyniske institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Religion, politiet og Frp beskrives som menneskelige murer, Afghanistan blir på kynisk vis beskrevet som en «talibananrepublikk» etter USAs invasjon, og kapitalister som tjener penger på ødeleggelse av naturen blir satt i søkelyset. Selv om dette absolutt har blitt sunget om i punkrocken før, betyr det ikke at temaene er blitt noe mindre viktige. Brutal Kuk fortsetter en illsint kamp mot urettferdigheten, og kommer seirende ut på En Dag Mindre Igjen.

Dette er ikke et album der du velger deg ut én eller to låter å lytte til mens du venter på bussen. Dette er et album der du hører på alt fra start til slutt og ender opp provosert og rasende.