Anmeldelse:

Caramel 11 – Letters for Sea Drift

Debuten til Caramel 11 er fylt til randen med spennende kontraster.

Publisert Sist oppdatert

I 2019 slapp det norske bandet Caramel 11 sin aller første singel «Boxes of Ashes», en behagelig og enkel drømmepoplåt. Konstellasjonen bestående av artister fra band som JUNO, Magic Mirror og The Verge har siden da utviklet seg betraktelig. Det viser de i bøtter og spann på deres debut-EP Letters for Sea Drift.

Med det menes ikke at drømmepop-aspektet ved musikken deres er borte. Den er heller utvidet, og utgjør kun én brikke i et større puslespill av sjangersammensetninger bandet leker med. På låten «At Sundown» innleder de med et tykt lydbilde, karakteristisk for drømmepop med mye gjenklang og et døsig tempo, før låten plutselig eksploderer inn i et skranglete refreng. Kontrasten som oppstår er spennende, og toppes av med at refrenget i seg selv ikke bare er skranglete, men veldig fengende.

Retningen Caramel 11 tar på Lettes for Sea Drift er i det hele tatt veldig spennende. Der de på «At Sundown» kan minne om Pom Poko, fengende artpop med skarpe gitarer, kan de flekke fram helt andre stiler på de andre låtene. Kontrastene man finner på EP-en kommer tydelig fram på «Distort And Display». Første halvdel av låta tilhører fullt og helt vokalist Thea Ellingsen Grant. Kraften og intensiteten i vokalene hennes pares perfekt opp med både melodi og instrumentering som hele tiden bygges oppover, helt til det når et klimaks verdig gåsehud.

Andre halvdel er det hele bandet som viser seg fram. Når støvet har lagt seg etter Grants mektige vokaloppvisning, begynner en herlig og støyete jamsession. Bassen er forvrengt, gitaren er skrikende, og låten durer monotont og knusende videre som en dampveivalser.

Og likevel klarer bandet å berolige i like stor grad som de kan støye. «A Quiet Result» er drømmende, spesielt med bruken av strykere, og «Dancing By The Rocks» er blant de søteste og mest sjarmerende låtene jeg har hørt i nyere tid. Men begge er mile unna «Distort And Display».

Caramel 11s debut er en bragd: EP-en er kontrastfylt og rik, men føles aldri usammenhengende. Jeg skulle virkelig ønske det var et helt album med dette. Standarden er satt for resten av 2022!