Anmeldelse

Caroline Polachek - Desire, I Want To Turn Into You

Caroline Polachek sitt nye album er en ode til begjæret

Publisert Sist oppdatert

Litt over tre år etter hennes debutplate, Pang, returnerer endelig Caroline Polachek på valentinsdagen med mer begjær å berette om. Desire, I Want To Turn Into You et kreativt og fengende kjærlighetsbrev til enhver som elsker.

Åpningssangen «Welcome To My Island» er en kjærlighetserklæring. I teksten sammenligner hun seg selv med nymfen Kalypso og hennes desperate og noe destruktive begjær. Låten gir en smakebit på albumets mytologiske kjærlighets-orienterte tematikk og stil: et passende åpningsnummer. Dessverre svekkes låten noe i et rap-nummer som ikke treffer. De resterende elleve sangene på Desire består så av høydepunkt etter høydepunkt.

Takket være en elegant hjelpende hånd fra PC music produsenten Danny L Harle, er Desire sitt lydbilde polert og dynamisk. På låter som «Blood And Butter» og «Billions» er grensene mellom akustisk og digitalt, og mellom nedtont og ekstravagant tåkete. Polachek flørter med sjangre som downtempo, atmosfærisk drum and bass, flamenco og 2-step for å skape unike låter rike på både karakter og sjarm.

Låta «I Believe» er en lyrisk og sonisk triumferende sang til venninnen SOPHIE, som hun uttrykker en tro om å bli gjenforent med. Polachek gjenoppfrisker en foreldet 90-talls popstil med eleganse. Like etter følger «Fly To You» med Dido og Grimes. Polacheks vokaler seiler på toppen av en tykk og elegant atmosfære for å uttrykke en euforisk forening av to elskere. Dido sitt innslag er ikke bare musikkhistorisk stilig, men også av god kvalitet.

Grimes, derimot, virker som hun synger på en helt annen sang. Låtene “Crude Drawing Of An Angel” og “Hopedrunk Everasking” er nødvendige meditasjonspauser. Låtene viker fra albumets fengende tendens og anvender heller en nedtonet, ambient produksjon, som tilbyr lytteren intim nærhet.

Polacheks odysse avsluttes med «Billions». Albumets rariteter og eksentrisme gjenspeiles i låta sine psykedeliske bilder og Boudelaireske paradoksaliteter. Spesielt den vittige linjen «sexting sonnets/ under the tables» skiller seg ut. Sangen beveger seg mot en storslått koring så fortryllende at den kan gi selv en misantrop gåsehud: en eksepsjonell slutt på et sterkt album.

I støyhetskrigens slagmark er Desire et friskt og kreativt pust en enkelt kan forelske seg i. Polachek har skapt et album som er fengende og underholdende, uten at hun behøver å ofre sin kreativitet. Med Desire, I Want To Turn Into you, har Polachek etablert seg som en av de beste innenfor pop.

Powered by Labrador CMS