Chad Fowler - Alien Skin

«On the last afternoon of Arts for Arts’ iconic Vision Festival in 2021, I found myself standing next to pianist Matthew Shipp and drummer Andrew Cyrille as William Parker’s closing group took the stage», mimrer altsaksofonisten Chad Fowler i det han befester tankene sine på et fremtidig prosjekt som inkluderer både den produktive pianisten Matthew Shipp og den esoteriske bassisten William Parker. Denne frenetiske tanken ble til Alien Skin. Dette ensemblet allerede bestående av Fowler, Shipp og Parker, inkluderte også trommisen Stever Hirsh, tenorsaksofonisten Ivo Perelman og tenorsaksofonisten Zoh Amba. Mye kan sies om disse musikerne, likevel oppsummerer Chad Fowler det med å proklamere at: «This was the first and probably last time this group of musicians will have ever come together in this configuration».

Hvordan høres lyden av en tom mitraljøse under avventende ordrer ut? Hva gnisser med kontrabassen og slipper tunge klanger i pianoet som dråper under dommedagen? «Occupation day»! Et stykke episk fritt landskap med lange saksofontoner og frenetisk trommer som kulminerer i likheten med en asteroide som treffer planeten. En kaotisk stemning som likevel drypper av R&B i improvisasjonen.

Det trengs to for å overleve i kryogenikk. «Two paris» spiller på samspillet mellom Ivo Perelman og Matthew Shipp, samt William Parker. En oksygenfattig ballade med røde klustere og giftige hyl fra Zoh Amba. Heslig galant som et skrukkete slangeskinn. Når vi snakker om skinn eller derimot hudsykdommer i forskjellige proporsjonaliteter, passer «Alien Skin» bra inn. En kjeftesmelle av et knurrende R&B-inspirert lydlandskap som demonstrerer hva romvesenhud kjennes ut som.

De to gjenværende låtene har preg av forskjellige dimensjoner av knugende improvisasjons-elementer. «Sentient Sentiment» åpner med et tema som kommer igjen senere til tross for at det løses opp i en knuteaktig medisinsk abnormalitet når hele fundamentet bryter sammen innledet av fløyten. Ostinatet blir ikke knøtent særlig lenge når alle saksofonene blir til en gjeng kolliderende krasjlandinger med krasse fistler. Hele låten avsluttes med en lang sentimental avrunding som gir empatisk rykninger hos selv de mest fryktinngytende galaktiske beist.

«Broken Language» er kanskje litt malplassert siden vi fikk et så lengselsfullt øyeblikk rett før avgrunnen, men den er likevel en fragmentert regnbue av tonefarger i grumsete purpur og sukkerlake grønt. Språket blir fragmentert når du bryter ned barrieren for kommunikasjon i musikalsk form, der alle de forskjellige lyngfamiliene gror vilt uten samspill: et infernalsk auditivt lynangrep.

«As is, I think, the pure joy of creation that animated our time together», avslutter Chad Fowler om dette prosjektet. Her har vi den eldre garden av improvisert musikk med William Parker og Matthew Shipp, samt fremtidens musikere for eksempel med den 22 år gamle Zoh Amba. Gled deg til flere utgivelser fra Mahkala Music og Chad Fowler, følg med på Zoh Amba og tørk ut ørekanalene med Alien Skin!