Dina Ögon - Orion

Etter å ha erobret den nordiske festivalsommeren med fjorårets album Oas, har Dina Ögon klart å snekre sammen et nytt album på rekordtid. På sin tredje utgivelse spisser det svenske bandet uttrykket sitt, og det låter vakrere enn noen gang. 

Grunnelementene er de samme: en nakkesvingende groove mellom trommer og bass à la det beste av 90-tallets hiphop og neosoul, klangfulle og rike gitarakkorder, og en kombinasjon av lekne og umåtelig fengende vokalmelodier. Åpningssporet «Jag vill ha allt» er et kroneksempel på dette. Deilig groove, vakre gitarutsmykninger og et nydelig fengende refreng. Til tross for flere likheter med forrige album, tråkkes det opp nok nye stier på Orion til at totalopplevelsen blir spennende. Dette er alt jeg vil popmusikk skal være i 2024.

Selv med de samme kjente rammene føles uttrykket utforskende og undrende. Tekstene til vokalist Anna Ahnlund bidrar til mye av denne følelsen. På tittelsporet skildrer hun hvordan man kan havne blant stjernene i stjernebildet Orion. Sitarsoloen på det foregående sporet «Milton» understreker den spiritualistiske følelsen man finner i mange av låtene. Bandet finner også styrke i kontraster. På albumet finner man bakoverlente rytmer og fremoverlente tanker, i tillegg til lydbilder som både er direkte og ærlige, men samtidig svevende og klangfulle.

Bandet selv sier de har kommet nærmere uttrykket de leter etter på dette albumet enn på tidligere utgivelser. Fremover er jeg spent på om Dina Ögon kommer til å gjenoppfinne seg selv, eller om de blir fastlåste i uttrykket de har landet på, men med listen de har lagt, er én ting sikkert: Vi blir ikke ferdige med å nyte Orion før de er tilbake med noe nytt.

LES OGSÅ: Ragnhild og - To Renovate a House