Fieh - In the Sun in the Rain

Sofie Tollefsbøls Fieh har fått en god del oppmerksomhet i Norge for sin virtuose blanding av jazz, funk, soul og pop. Med det svært solide debutalbumet Cold Water Burning Skin, samt mange imponerende liveprestasjoner, traff de blink hos musikkinteressert ungdom som ville danse til litt kulere musikk enn alle andre. Nå er de tilbake med mer flink pop til folket.

Fiehs status som spillegledeorkester er mer hørbart enn noen gang på In the Sun in the Rain. Du finner ingen dyp poesi i tekstene på denne plata, men når det låter så lekent som det gjør, går det helt greit. Tollefsbøls karismatiske stemme er overbevisende plassert i miksen, og bandet imponerer som vanlig med stødige instrumentprestasjoner: helt fra det artige Mozart-nikket i første låt til en mer minimalistisk avslutning med «Hero».

Dette albumet skriker etter å bli fremført live, men det er ikke nødvendigvis bare positivt. In The Sun in the Rain er smakfullt produsert, men lider iblant av at det Fieh-lydbildet vi har lært oss å kjenne, blir en smule for glatt. Personlig ønsker jeg meg flere spark i mellomgulvet, flere skikkelige klimaks. De var det flere av på debuten.

Kanskje er det nettopp klisjéen om det vanskelige andrealbumet In the Sun in the Rain har noen spor av. Bandet kan definitivt både arrangere og spille som få andre, men deres karakteristiske lydbilde risikerer å bli et fengsel der de store høydepunktene sperres inne. Det skal låte så glattpolert som mulig, og iblant går det utover lytteopplevelsen. Det er ikke helt utenkelig at bandet sparer de aller største instrumentale utskeielsene til livefremføringer, og det kan vi i så fall bare glede oss til.

Det skal sies at mye av dette bare er småpirk i en ganske så deilig fasade. In the Sun in the Rain når kanskje ikke helt opp til debuten, men forsterker likevel Fiehs plass som ett av de mest interessante spillegledeorkestrene vi har her i landet. Og det svinger fortsatt ganske kraftig.