Grace Rogers - Cowapocalypse

“COWPOCALYPSE is monoculture of the mind” henvendes det på bandcamp-siden til Grace Rogers. For det første, hvem er Grace? Musiker, vokalist og profet? Pengene fra prosjektet går til en hjelpeorganisasjon i Appalachene. Hun kunne ikke forutse flommen som rammet Kentucky året 2019, eller Covid. Når det er sagt handler disse låtene om sfæren før dette. Låter om ekskrement-vann som ble forlatt, og førte til massakrer av flere kyr.

1: Alge. «Algae» begynner først. Opptak av vann som renner og barn som leker. “Mother cow deep in algae” låter det. Lettsindig og naivt på en gitar. Strenger som klinger. Deretter dråper av synther. Hva gjør man når du finner kadavre av kuer? Ikke gi opp livslysten i alle fall. Lyden av rosegull-piano og en stor synth: “Hands up, don’t shoot”... Lekkerbit av en start på storfekjøttet av melodramatisk country!

2: Syndeflod. «Salyerville» er byen i Kentucky, Louisville der alt skjer. Gradvis virker det ut som om hele byen er full av flomvann. Forhåpentligvis får Grace fortsette å samle fossilene som hun forteller om. Vekk fra erosjon. Gitar igjen. Synther som panner fra venstre til høyre. Alt i en lystig tone. Ingen som er sjøsyke. Til tross for at borgermesteren virker sjøvak i sin stemning av tørste som teksten konstaterer. Bass også. Tamburin. Syndefloden av solsikker, bestemor sier: "Sayersville is officially a lake".

LES OGSÅ: Fra Samfundet til MGP

3: Stjerner. «Between the stars» er sørgmodig. Det er stjernestøv på gitaren og synther på månen. Fulle whisky-drikkere som spør om å spille noe for lille John Henry. Hvem? Lapis himmel, turkise melodier og liljekonvaller dekket av frost. Alt i kalde Kentucky. Henrivende vakkert at noen kan skrive om stjernehimmelen i Kentucky, alger, flom og livløse kuer på en slik tiltalende måte.

4: Følg strømmen. «Downstream». Der nede. Hører du gitaren igjen? Ja. Ikke vær redd. Ekko. Gitar som glir frem og tilbake. Nødig aggressivt. Noe drømmende. Døende. Flytende i raga. En duftende, dirrende, suggerende blanding. Som en tyflon eller en sterk strøm av følelser som oppløser deg og dine relasjoner: "All our shit will float downstreams". Låter for meg som man sier på dansk: “Det er sjældent, at alle bliver glade så glade”.

Det var Ep'en. Cowapocalypse. Musikk som reflekterer hva som holder oss sammen. I hvert fall i et lokalt, lite miljø som Kentucky. En by som gjerne ikke rommer særlige konnotasjoner for den ordinære nordmannen. På den andre siden rommer den hele den bibelske epikken av Noah. Samt kudritt og den varme følelsen av et felleskap, som skal satse på motorbåtturisme etter flommen.