Albumanmeldelse

Jenny Hval - Classic Objects

Jenny Hvals syvende skive er en organisk utforsking av artistens egen identitet og kunstneriske form.

Publisert

Classic Objects ble spilt inn vinteren 2021 under enda en av smittetoppene i koronapandemien. Plata er skrevet av Jenny Hval, og produsert i samarbeid med Kyrre Laastad i Trondheim. Miksingen er levert av den ekstremt dyktige Heba Kadry. På skiva beholder Jenny Hval store deler av hennes ikoniske synthtunge lyduttrykk. Derimot strekker hun seg mer til organiske og naturlige komposisjoner basert på perkusjon og enkle, gjentakende synther.

Låta «American Coffee» ser tilbake til Hvals barndom, oppvekst og hennes kunstneriske bakgrunn. Hval blottlegger seg og reflekterer over sitt eget liv. Vakre synthprogresjoner går hånd i hånd med en nærmest gjensøkende vokal. Det er kun oppbrytningen fra bongotrommer som fotfester låta i bakken. En av hovedtankene for hele Classic Objects, et sitat fra de franske filosofene Gilles Deleuze og Felix Guattari blir levert i linjene «A concept is a brick. It can be used to build a courthouse of reason. Or it can be thrown through the window»

Jenny Hval har blitt en mester i lydbildet sitt, og introduserer fenomener, konsepter og lyder i en glidende og nærmest transcendental måte. Hun har mestret kunsten av art-pop, noe som gir henne muligheten til å lage noen av de mest innsiktsfulle låtene som finnes for øyeblikket.

Låta «Year of Sky» bryter med sirisslyder fra den forrige låta «Cemetary of splendour» ved å etablere et flyktig og svevende lydbilde. Toneprogresjonen bygger seg gradvis opp, og denne utviklingen er kanskje det vakreste jeg har hørt i år. Låta er altomfattende og beviser hvordan Hval klarer å gripe tak i et abstrakt og vanskelig konsept, for så å gi det et vakkert sjeleliv.

På «Freedom» starter låta med det nærmest naive uttrykket «I want to live in a democracy». Over myk gitarlooping og drømmende synthbevegelser går Hval løs på hvordan kunsten aldri er, og har heller aldri vært fri.

Classic objects byr på vakre halvelektroniske komposisjoner med reflekterende tekster om frihet, identitet, historie og selvbilde. Låtene er altomfattende. De tar for seg hele kosmoset, og samtidig ingenting. Det viktigste er at Jenny Hval alltid forblir i sentrum. Hval får det til enda en gang.