jonatan leandoer96 - Sugar World

Jonatan Leandoer, mer kjent under artistnavnet Yung Lean, har helt siden 2016 brukt «jonatan leandoer96»-aliaset for å publisere mer eksperimentelle og upolerte låter og album. På Sugar World ser vi et høyere ambisjonsnivå enn hva vi pleier under dette aliaset. Med både rockelåter og myke ballader hører vi Leandoer på en måte vi ikke har før, men om det funker er noe usikkert.

Leandoer utforsker et lydbilde jeg ville beskrevet som «P4-core», på et nærmest parodisk nivå. Første låt på albumet «Nightmare Amusement Park» starter med et heslig 80-talls el-gitar riff sammen med en neddopet og daff vokal. Rett før man gir opp og skrur av låten, bryter den opp i et strengparti som er både sært og vakkert. Lignende skjer på låten «Rivers of Another Town», hvor et nesten komisk forsøk på en pop-låt transformeres til noe vakrere. Dette er et triks bare en artist som Leandoer kunne fått til.

Låten «Blue Light» er et av albumets høydepunkter. Den klarer å være en klassisk kjærlighetsballade samtidig som den ikke gir slipp på det surrealistiske lydbildet og den slappe sangstilen som Leandoer er kjent for. De sterkeste låtene på albumet lever i denne gråsonen mellom komisk og vakkert. Men ikke alle låtene klarer å treffe denne balansen. For hvert forsøk som treffer, så er det et som bommer. Dette resulterer i et album som ofte er tregt, gnålete og irriterende. Tittellåten «Sugar World» er et eksempel på dette, hvor musikken er alt for kjedelig for at Leandoer sin eklektiske stil kan redde den.

Det må nevnes at albumet er et samarbeid med den eksperimentelle artisten Frederik Valentin, som er kjent for sin semi-ironiske stil. Når man ser albumet i lys av dette samarbeidet blir det tydeligere hva intensjonen med albumet er. Men det skal mye godvilje og tålmodighet til for å høre hele veien gjennom.

Det er vanskelig å si at dette er et bra album, men om man er villig til å vie tiden sin, er det mye å få ut ifra opplevelsen. Leandoer og Valentin har tatt en stor sjanse med dette prosjektet, og det var nok ikke meningen at alle skulle like det. Når eksperimentet funker, får man en musikalsk opplevelse jeg ikke tror man kan finne noe annet sted. Når det ikke funker, så ville jeg faktisk heller hørt på P4.