Anmeldelse:

Klish – HGDFM

HGDFM er et trist album. Eller så er det et søtt album. Det kommer helt an på hvordan du hører på det.

Publisert Sist oppdatert

Jon-Are Masternes, alias Klish, har gjennom årene blitt et kjent navn blant store og små rapelskere i hele landet. Flere år gamle youtube-kommentarer på gamle musikkvideoer har sammenlignet han med noen av de beste rapperne i nord. Det er derfor ikke tilfeldig at hans tidligere samarbeid inkluderer flere av 2010-tallets beste norske rappere. Om du søker opp Oral Bee sin «Jumanji Remix» fra 2014 ser du hvorfor.

På de ni årene som har gått siden debutalbumet har det skjedd mye. Der andre rappere dreper egen karriere ved å vri seg mot popen, gjør Klish en genuin videreutvikling av egen sound som passer uttrykket hans utrolig godt. Han har lært seg å bruke stemmen sin på måter som passer en noe lettere produksjon man kan kategorisere som pop, samtidig som han tviholder på formidlingsevnen som gjør han til en av landets største ordsmeder.

Rapperen Klish har bestandig vært solid, men sangeren Klish får her vist seg fra sin beste side og er full av overraskelser. Stemmen til Frode Larsen fra Pop/R&B/udefinerbar-duoen Kantona fra Sørreisa er det perfekte supplementet for det helhetlige uttrykket på plata. Kontrastene mellom de to stemmene markerer de større kontrastene mellom lett og ledig versus tung og grov som kan høres over hele albumet.

LES OGSÅ: Albumanmeldelse: Earl Sweatshirt - SICK!

Det har forresten blitt dritkult å være trist siden sist. I hvert fall i følge albumets andre og tyngste låt «Kult å være trist». Med produksjonen av Slim Tim fra 612 ligner låten kanskje mest på rapperens tyngre tidligere verk. Samtidig er tekstene mer ærlig og åpen enn det han kanskje har tillatt seg selv å være før. Det er derimot nettopp denne tillatelsen av egen ærlighet som gjør albumet så fint og gir et godt innblikk i et søtt men tungt sinn.

På den andre siden gir albumets skjulte optimisme en oppløftende opplevelse. «Det motsatte av høydeskrekk» er en kjempesøt sang, som lander enda bedre etter det svært såre spørsmålet «Ka feile det kompisen din?».

HGDFM er en vanskelig, men herlig forsoning med eget hue. Med albumet utforsker og utfordrer Klish seg selv og sitt uttrykk til glede for lytterne.