Anmeldelse:

Kristoffer Nohr Unstad – Eftf.

Kristoffer Nohr Unstads solodebut er et unikt album som ikke er redd for å skille seg ut.

Publisert Sist oppdatert

Kristoffer Nohr Unstads har allerede seks utgivelser bak seg sammen med det anerkjente bandet Kråkesølv. Nå følger han i fotsporene til sine bandkamerater og gir ut sitt første soloalbum, Eftf..

Albumet viser fram en helt ny side av Unstad som låtskriver. Med Eftf. klarer Unstad å skape seg et særegent uttrykk og lydbilde som skiller seg ut fra det materialet han vanligvis skriver til Kråkesølv, men som allikevel klarer å fange den samme essensen som gjør låtskrivingen hans så bemerkelsesverdig. Unstads evne til å formidle mye mening med få ord får virkelig skinne som resultat av albumets ganske minimalistiske produksjon.

Musikken på albumet kan beskrives som en blanding mellom Elliott Smith og Radiohead, med hyppig bruk av akustisk gitar og trommemaskin. Trommemaskinen skaper en skarp kontrast til den akustiske instrumenteringen og Unstads følelsesladde stemme. For noen kan nok disse kontrastene oppleves litt for skjærende, men på låter som «Lenger, men ikke hit» og «Den nye sosialismen» gjør denne kontrasten låtene til unike poplåter som sparker hardt fra seg.

Det er allikevel tekstene som sparker hardest. De fleste av tekstene retter blikket kritisk ut mot spesifikke problemer i musikkbransjen og samfunnet generelt, men de tekstene som virkelig treffer og som beviser Unstads låtskriverteft, er de som retter blikket litt innover igjen og tar for seg personen i møte med samfunnet. Tittelsporet «Eftf.» er én av disse låtene, hvor Unstad synger om etterfølgere, både på et personlig nivå, i form av hans barn, og på et samfunnsnivå, i form av den neste generasjonen.

De sterke tekstene får i de fleste av låtene hovedfokuset gjennom en veldig klar og tydelig vokalproduksjon. Det blir derfor veldig merkelig når to av låtene, «Gruppen» og «Søvnspindla», preges av at vokalen har blitt dynket i filtre og vreng. Dette gjør dem til albumets svakeste punkter, til tross for at begge låtene har solide melodier i bunn.