Anmeldelse

Larry June & The Alchemist - The Great Escape

Uanstrengt motivasjonsrap for enhver hustler.

Publisert



Etter The Alchemist samarbeidet med Freddie Gibbs i 2020 på Alfredo har produsenten reetablert seg og hans trommeløse nedtonete sound som regent i underground-hiphopens overflate. På «The Great Escape» påkaller California-rapperen Larry June den etterspurte produsenten for å lage et album som behager, men sjeldent imponerer.

Albumet åpner med den nedtonede «Turkish Cotton», hvor Larry June flexer sine biler og sitt come-up over en luksuriøs hotellobby-beat. Tematikken videreføres på «Solid Plan». June spytter noen motiverende aforismer mens Action Bronson rapper noe frakoblet om kunstig intelligens samt refererer til Limp Bizkit. «Barragán Lighting» med Joey Bada$$ og Curren$y er en seiersrunde for underground-rapperne som ikke lenger er under overflaten. Over en silkesmud beat spiller rapperne hverandre gode med karisma og godt samspill.

The Alchemist og Larry Junes stiler er umiddelbart gjenkjennelige. På «The Great Escape» er det en styrke, men også en brist. Sjeldent viker låtene fra det dempede loopsentrerte lydbildet og June sin bestemte rapstil, og blir da etter den tiende sangen noe repetitivt. I tillegg har ikke June den lyriske teften til å rettferdiggjøre 45 minutter med hustle-motivasjon. Sjeldent høres albumet dårlig ut, men mister sin magi etter gjentatte repetisjoner.

Refrengene Larry June legger på skiva er gjennomgående unødvendige, og krasjer ofte med den uanstrengte istrumentasjonen. Dette forekommer på låter som «Orange Village», «Ocean Sounds» og «89 Earthquakes», hvor jeg hadde heller tatt et ekstra vers.

På brorparten av låtene får June og Alchemist hjelp fra en rekke ulike rappere, både fra undergrunnen og mainstreamen. Vers fra Wiz Khalifa, Slum Village og Boldy James engasjerer og gir liv i øyeblikk et nokså repetetivt album kunne mistet sitt futt. Spesielt Evidence leverer et vers av stor kvalitet på låta «Left No Evidence». Big Sean, derimot, gjør sin Big Sean-greie på «Palisades, CA»: corny rim, hurtig rapping og overfladiske politiske kommentarer preger et vers jeg kunne klart meg uten.

På «The Great Escape» får du akkurat det du forventer, men ikke mer. Uten ambisjoner om å overgå disse forventningene, blir albumopplevelsen noe treg og forutsigbar i lengden. Likevel, er albumet verdt å sjekke ut neste gang du venter på roomservice i en 5-stjerners suite. Dersom du ikke har pengene til det, så husk hva Larry June sa: «Stop complainin' my n***a, go hard instead».

Powered by Labrador CMS