Mac Miller – Balloonerism

Syv år etter Pittsburgh-rapperen Mac Millers død, blir vi transportert tilbake til dagene hvor narkotikaavhengigheten hans sto på for fullt. Albumet er som et ras av følelser, og får deg til å veksle mellom velvære og melankoli.

Mac Miller har alltid vært en mester i å bygge broer mellom følelser, sjangre og identiteter, og på Balloonerism føles det som om han spenner over hele sitt kreative univers. Albumet består av opptak spilt inn i 2014, rundt tiden hvor han jobbet med Faces-mixtapen. Dette er definitivt en av hans mest eksperimentelle perioder – i alle betydninger av ordet. 

Allerede fra åpningen med «Tambourine Dream» og «DJs Chord Organ» er det tydelig at dette albumet både er kaotisk og nøye gjennomtenkt. Sporet drives av en sterk trommemaskin, svevende synther og en hypnotisk vokallevering fra SZA, som blander det introspektive med det surrealistiske. Dette føles som Miller på sitt mest ufiltrerte. Låtene setter tonen for albumet – en uforutsigbar blanding av håp og desperasjon.

LES OGSÅ:  Maddie Jay – I Can Change Your Mind

Gjennom hele albumet veksler han mellom ulike stemmer og identiteter. Hans alter ego, Delusional Thomas, dukker opp på låten «Transformations», og fører en slags manisk dialog mellom Mac og hans mørkere tanker. Kontrasten mellomlåtene på albumet viser også hvor mangefasettert musikken til Miller var.

En av de mest imponerende aspektene ved Balloonerism er hvordan det føles som et jam-album uten å bli rotete. Den jazzete live-instrumenterte produksjonen har en løshet som gir rom for improvisasjon, men detaljene er skarpe. Spor som «5 Dollar Pony Rides» har et nesten psykedelisk preg, med trommer og rytmer som tøyer grensen mellom smooth jazz og R&B. Jeg skal ikke legge skjul på at dette er låten jeg mener skinner sterkest – frustrasjonene til Miller pakkes inn i en nostalgisk beat, som en varm klem fra en gammel venn.

Balloonerism er gripende – det føles som et øyeblikk fanget mellom to tider. På den ene siden er det en påminnelse om Millers talent og kreativitet, en person som eksperimenterte med alt han hadde tilgang til og som la sjelen sin i musikken. På den andre siden er det et bittersøtt ekko av en artist som aldri rakk å se det ferdige produktet.

Mens Circles var et avsluttende punktum, føles Balloonerism som en prikkete linje. Det er en invitasjon til å fylle inn resten selv. Det er en gave fra en artist som fortsatt har mye å gi, selv etter sin død.

LES OGSÅ:  Shawn Mendes – Shawn