Macklemore - BEN

Siden hans massive samarbeidsprosjekt The Heist med produsent Ryan Lewis, har hiphopartisten Macklemore sakte mistet relevanse. Det er nå elleve år siden de populære låtene «Thrift Shop» og «Can’t Hold Us», og på hans nye album BEN ønsker Macklemore å se tilbake på sin karriere. Dette yter lite mer enn overfladiske refleksjoner om materialisme og rampelyset på hans svakeste album så langt.

Allerede ved første låt «CHANT» kan man spå uvær. En låt som er grovt oversentimental, med en «søt» pianomelodi og rapping om å kjempe seg gjennom motgang. Gjesteartisten Tones And I setter dette på spissen med et refreng som er smertefullt klisjé. Låten «NO BAD DAYS» fortsetter denne oversentimale tonen over en beat som er så livløs og uoriginal at du skulle tro den var skapt for en Samsung-reklame. Alle musikalske valg føles utdaterte eller som ren kopi.

Mangel på originalitet er et gjengående tema. Macklemore kopierer enten fra andre populære artister eller fra sine egne, populære låter. Noe som gjør det ekstra fornærmende når han på «LOST/SUN COMES UP» sier om moderne musikk; «Same drums, same melodies and fuck the lyrics».

Macklemore sine forsøk på moderne hiphop føles som en utvasket kopi av 2016-trap. Låter som «DAY YOU DIE» høres ut som en 2017 Ed Sheeran låt, uten Sheeran sin teft for fengende låtskriving. Låten «MANIAC» føles som et forsøk på å kopiere Dominic Fike sin hit «3 Nights». Macklemore har en historikk med å kopiere populære artister, gjerne noen år for sent. Denne trenden gjør det vanskelig å ta han seriøst når han sier «I made a whole-ass album, I worked hard on it» samtidig som han er nedverdigende mot moderne musikk.

På låten «GRIME» posisjonerer Macklemore seg som en «OG» i hiphop-sjangeren, mens han legger ut om alle milepælene han har nådd og den tunge veien til suksess. Han vil også vise de unge rapperne hvordan det skal gjøres. Det er vanskelig å ikke gremmes av dette om man er kjent med Macklemore sitt rykte. Han har aldri hatt eller fortjent en sentral rolle i hiphopens verden. Hans største bidrag til hiphop som kulturelt fenomen er når han vant en Grammy for beste hiphop-album samme år som Kendrick Lamar sitt opus Good Kid, M.A.A.D City ble utgitt. Macklemore beklaget senere til Lamar, ettersom han selv forstod hvor håpløst dette valget var. Om han hadde slik selvinnsikt da, hvor har den blitt av nå?

På samtlige låter blir vi møtt med noen dype filosofiske påstander; TikTok er dårlig, å være kjendis er vanskelig og penger ikke er alt. Sistnevnte av disse banebrytende observasjonene gjentas samtlige ganger på låten «I NEED», en låt om alle tingene Macklemore føler han trenger, men som fortsatt ikke gjør han noe lykkeligere. Macklemore ønsker virkelig at ingen idéer skal gå over hodet på noen, og alt bankes inn med hammer.

Macklemore er på sitt beste på låter som «HEROES», en enkel låt med en god beat og akseptabel rapping. Men for hver slik låt får man to som er vanskelige å høre på. På et selvtitulert album som BEN forventer man å høre noe eget og selvransakende. Dette er latterlig når resultatet føles ut som en kopi av alle klisjéene i boka lagt over livløse beats.