M.I.A. - MATA

Det er seks år siden M.I.A. sist slapp et album. I løpet av disse seks årene har mye skjedd globalt, hvilket M.I.A. så absolutt har fått med seg, og ikke er fremmed for å kommentere på. MATA er en tittel brukt om en kvinnelig hinduistisk spirituell leder, eller ens kone. Albumet er fylt med kritikk av det etablerte, rævkjøringen av klimaet, sexisme, krig, og angrep på fri tale. Dessverre fremstår M.I.A. også som en moralsk predikant på albumet, hvilket er spesielt uheldig når hun kritiserer vestlig medisin, og spesielt vaksiner.

Elefanten i rommet må dermed kommenteres på. M.I.A. har den siste tiden vært meget vokal om sine tanker om vaksiner på Twitter. I kjølevannet av Alex Jones’ dom om å betale $965 millioner til ofre av Sandy Hooks skoleskytingen anno 2012 etter å ha hevdet at alt var en bløff, gikk også M.I.A. til angrep på det hun mener er en bløff. Det er vanskelig å lytte til M.I.A.s tekster som noe annet enn overdrevent kontrarisk når hun eksplisitt og ubeklagelig går i mot forskning og fakta om vaksiner på låta «100% Sustainable».

LES OGSÅ: Vannlatingstrangen meldte seg for alvor på besøk i urinbyen

M.I.A. er anti-alt på MATA. Til tross for total skivebom på sistnevnte låt, bruker M.I.A. sin platform som artist til mye bra også. På låta «F.I.A.S.O.M. Pt. 2» erklærer M.I.A. at hun, og alle andre, aldri bør bli kontrollert av det som er etablert. Altså, vær kritisk mot alt. Å være populær på grunn av ens utseende og status blir rivd i filler på «Popular», og på «Beep» slår M.I.A. et kraftig slag for kvinnekamp og frigjørelse fra patriarkiet.

Det er ikke en eneste dårlig instrumental på hele albumet. M.I.A. har produsert instrumentaler med elementer fra østlig musikk som gjennomgående holder lytteren interessert. Produksjonen er spennende og provoserende, til tider stressende, men klarer også å omfavne lytteren på kjærlig vis på låter som «K.T.P.» og «Marigold». Dette er definitivt MATA sin største styrke. Dette er verdensmusikk i verdensklasse.

Albumet er like irriterende som det er fengende. Dette er et prosjekt hvor det er høyst nødvendig å skille kunsten fra kunstneren. M.I.A.s lyrikk er med vilje provoserende og til tider problematisk, samtidig som produksjonen er i særklasse.