Anmeldelse:

Petr Valek - Orange Album

Den ærligste popmusikken kommer fra de mest gærne folka: Petr Valek spiller normalt på bøtter og søppel.

Publisert

Han er en kunstner. Ja, en multikunstner. Malerier. Maskiner og musikk også. Petr Valek er en tsjekkisk Avant-garde og eksperimentell forsker. En renessansemann, som håndterer flere kunstformer, spesielt musikk. På denne platen får du likevel en videreføring fra hans forsøk på eksegere popmusikk. Nærmere sagt dissekere. Først var det Pink Album. Nå med Orange Album.

«Karen Lais». Første spor. Fordervet grumsete synther med en lettfattelig trommemaskin. Tsjekkisk synging der en blender kverner Langbein-hyl og Rammstein-vokaler til en helt nytt og heliumaktig. Også saftig rotelyder på slutten. Deretter tung tung med «Umagala Gou». Intro med tangentskifting til et kaleidoskop av kakofoni. Umagala Gou? Spør Valek. Hva betyr det? Ikke Tsjekkisk hvertfall (hjelp?!).

På denne låten fungerer ikke orgel som den typiske andaktsfulle stemningsleggeren, derimot som et kvassere og skarpere rytmefantom i «Upelo Sentral». Først trommene i en usedvanlig miks, så den tilbakevendte stemmen til Valek som følges over til de banale pop-akkordene. Alle de pop-, kose-, nusse-akkordene vi pop-fascister ønsker oss. Bare sånn nusselig, koselig, skikkelig sukkersøt vennlig. Følges videre av ristende skumpute synther på «Enco Naj» og denne gangen vokalen i ultra-ekko humør. Innslag av sikk-sakk mønstre i synthen og radiooperatør-vokal.

Vi nærmer oss verdens ende med «Tlantlofe Lope». Minimalistisk synthpop så enkel av vi nærmer oss beinmargen på knokkelen som stillas. Ikke glem trommebrekk rett over i støvete lydunivers. Til slutten på spurten: pianoballade! Pianoballade! Elsker elsker pianoballade! «Ange Fonesaj» som sporet av en glemt ballade akkopmangnert til lyden av en drukkenbolt, skrikende og torturert som i en Sør-Amerikansk fangeleir.

Her får du Björks berusede bror som aldri eksisterte. Tsjekkias brune pub-allsang svar på Ed Sheeran. Rett og utslett et mesterverk innen popmusikk og søppelmusikk. Han klarer å lage flere allsang-slagere enn ti stykk skribenter som flokker på den nyeste fabrikkerte «artisten». Petr Valek er som Daniel Johnston: døpt i autensitet.