Playboi Carti – MUSIC

Playboi Carti fortalte fansen i 2023 «I AM MUSIC», og at ny musikk vil komme i 2024. Den kom – men mest i form av gjesteopptredener, ettersom albumet ble forsinket. Den nesten kult-lignende fanbasen har sultet siden det forrige albumet Whole Lotta Red kom ut i 2020, hele fem år siden. Etter en omfattende reklamekampanje kom albumet endelig, tre måneder senere enn planlagt. 

Når man lytter på et musikkalbum, har man ofte visse forventninger, spesielt fra en så stor artist. Det pleier å være en viss mengde sanger, en naturlig flyt mellom sporene, og en sammenheng i tematikk eller lydprofil.

Når man hører på MUSIC, blir disse forventningene knust. Playboi Carti har slengt 30 spor på dette albumet som fremdeles ligger på en moderat 76 minutter i lengde – takket være de korte låtene. Carti bryr seg lite om melodier, vers eller refrenger. Og om du faktisk forstår hva han rapper, er ditt problem.

Han har en idé, viser fram idéen i noen kompakte energiske minutter, og så er han ferdig. Albumet ber deg ikke sette deg ned å nyte en gjennomgående rød tråd, det kaster 30 spontane øyeblikk mot deg og lar deg selv finne ut hva som fungerer. Noen idéer er kule, andre føles uferdige. Carti er mer interessert i rå energi enn i en sammenhengende helhet.

Men når du har 30 idéer, er ikke alle like gode. Tonen settes med åpningssporet «POP OUT», som lever opp til sitt navn. Sangen høres mer ut som en rytmisk maskin enn et produkt av instrumenter. Forvrengingseffektene blir man godt kjent med i løpet av de 30 sporene. 

Noen ting blir man såpass kjent med at de til slutt blir irriterende. Når DJ Swamp Izzo har produsert sangen, er det umulig å unngå å merke det. Taggen «SWAMP IZZO» må jeg ha hørt 100 ganger i løpet av albumet, minst, til slutt blir det nesten komisk. 

Playboi Carti klarer, overraskende nok, å holde stemmen interessant gjennom de 30 sporene – man vet aldri om man får skriking, babystemme eller vanlig rapping. Det er en velkommen overraskelse når man plutselig blir velsignet av The Weeknds vokaler på «RATHER LIE» eller når Kendrick Lamar gjør hele tre gjesteopptredener. Hans største rolle er på «GOOD CREDIT», hvor han får de siste 80 sekundene å leke med. Man merker han har det gøy: «Carti my evil twiiiin». 

Dessverre høres spor som «OPM BABI» ut som musikalsk krigføring. Det virker nesten som tilfeldige lyder satt sammen, og man kan lett få hodepine. 

Albumet er som en interessant drink man ikke finner på menyen – intens, smakfull og eksperimentell. Dessverre er glasset så fullt at det renner over, og plutselig har du søl over hele buksa. Selv om du liker mesteparten av drikken, sitter du igjen med skitne bukser og en merkelig ettersmak av mange låter som ikke traff helt blink.

LES OGSÅ: Hesse Kassel – La Brea