Anmeldelse:

Psychic Graveyard/USA Nails - Split

En siamesisk tvilling av en plate der begge søsknene er rampete og rotete. Likevel skaper de fantastisk djevelskap på hver sin måte.

Publisert Sist oppdatert

Et nytt friskt album dette her. Her snakker vi hårreisende Psychic Graveyard og sporadiske USA Nails, to ulike grupper som her skaper et todelt album. Psychic Graveyard er kraftig suppe av tidligere medlemmer fra blant annet Arab on Radar og har siden 2019 rukket å kommet med to album. Britiske USA Nails vært aktiv i støyrock-miljøet siden 2014. I dette albumet deles scenen i to som en sagskåret magiker-assistent; kakofoni og råhet er Split.

Første halvdel er støpt i Psychic Graveyards fasong: «Building you a rainbow» som startskudd, er nødblusset som skytes på en hippie. En låt om moderne åndelig interesser - tarotkort og annet magisk tøv - som de latterliggjør med mekanisk nøyaktighet i gurglende synth-vegger.

Du samler vel ikke på lo? Tånegler? Hud eller hår? Vel noen liker det, “I enjoy it” som det sies på «Strangest Hobbies». Forvrengt støvsuger-ostinat fra gitaren og hammerslag fra trommene skaper en slangetemmer hypnose som blir akselerert til de grader med den søvnige vokalen. Hva skjer når klokken tikker ned? Dommedag, soppskyer på størrelse med Burj Kalifa? «What happens at zero» en låt der himmelen kanskje ikke vet hva som skjer ved år null eller klokka 00.00, som er fremført gjennom friterte gitarer, bassriff-oktagon og trommesprang.

På den andre halvdelen av platen tar USA Nails over. De fører an med store, brune riff i satellitt-tyngde med «A Two Footed Jump Into A Wall Whilst Chewing On Fingernails». Du hører sprettball-basstromme og med grunnmurbass. USA Nails sparer heller ikke på godsakene med «What have we become». Låta har legato-skingrende gitar-pipling, akkompagnert av en morter-bass og tam-tam primitivisme som dundrer gjennom hele låta, til refrenget ropes i ørene dine. Deretter kommer «God help us if there’s a war», som har en kjetting-raslende basslinje og knurrende gitarer. Til slutt «Love Embassy», som er det sterkeste sporet fra USA Nails, med ringeklokkegitar og voldelig kakofoni-hyling i vrenging.

Til tross for likheter i deres musikalske utgangspunkt med støyrock, så har begge bandene sine egne DNA-søyler som skiller kromosomene i komposisjon, tekst og generelt estetisk uttrykt. Der Psychic Graveyard bygger mer på en mekanisk, syrlig og humoristisk støyrock der synthen bobler, tar USA Nails en mer gateaktig, punkvairant med bitter satire. Et utrolig hovedverk med godt deltagelse fra begge parter. Om ikke så er platen bare det musikalske svaret på Orthus, den greske tohodede vederstyggeligheten: mektig og gjøende.