Anmeldelse:

Rex Orange County - WHO CARES?

Den tidligere så sjarmerende soveromsstjerna returnerer med et album fullstendig blottet for særpreg og personlighet.

Publisert

Alex O`Connor, kjent under navnet Rex Orange County, er en av soveromspopens største suksesshistorier. Med noen veldig gode singler og to nære, lo-fi-pregede fullengdere i Bcos U Will Never B Free og Apricot Princess sjarmerte han drøssevis med fans i løpet av 2010-tallet. Spesielt Apricot Princess har tålt tidens tann, og står igjen som et nært, sjarmerende album med både særpreg og personlighet. I dag kan det virke som Rex har lagt fra seg alle kvalitetene som gjorde han så populær til å begynne med.

WHO CARES? er dessverre uinspirert indiepop på sitt aller verste. Gjennom 11 låter får vi servert generisk sutring over livet oppå spretne indiepop-beats som høres ut som de er vasket på 90 grader et par ganger for mye. Det nære, genuine uttrykket fra tidligere utgivelser er dessverre helt borte, og erstattet med et irriterende komprimert lydbilde. Det hjelper heller ikke at låtene er fullstendig frie for risiko, og stort sett instrumentert og arrangert ganske så identisk.

De dagbok-aktige, litt kleine tekstene til Rex har på tidligere utgivelser blitt reddet inn av solide mengder sjarm og personlighet. På WHO CARES? blir det tydeligere enn noen gang at Rex Orange County kunne brukt litt lengre tid i låtskrivingsprossessen. Vi får enten uinspirerte motivasjonssitater som hentet rett fra instagram, eller generisk sutring uten noen som helst emosjonell slagkraft. Til og med på platas kanskje sterkeste låt «Open A Window», med Tyler, The Creator som gjest, blir det litt for plumpt og nødrimpreget.

Om det er noe positivt som kan bli sagt, så er det at Rex og produsent Benny Sings fortsatt vet hva som funker. Mange vil nok mene at bassen groover nok, og at melodiene er fengende nok til at WHO CARES? blir ok å høre på. Om man sammenligner WHO CARES? med tidligere album fra Rex blir det likevel desto tristere. Det er så mye personlighet og genuinitet som er borte, tilsynelatende vasket bort i et forsøk på å treffe så bredt som overhodet mulig.

Det er kanskje ikke så overraskende at en del av artistene fra soveromspop-bølgen sliter med å tilpasse seg når de plutselig har nok budsjett til å spille inn andre steder enn hjemmestudioet. Lo-fi-estetikken var tross alt noe av det som gjorde Rex Orange Countys tidlige utgivelser så gode. På WHO CARES? er det derimot lite av sjarmen som er igjen, og vi står igjen med et generisk indiepop-album, fullstendig blottet for særpreg.