Ruben – So Long, Ruben

Den norske artisten Ruben gjorde sitt store gjennombrudd med låten «Walls» i 2017, etterfulgt av en Spelemannspris i 2019 for låten «Lay By Me». Etter dette var det hele bare en musikalsk reise oppover og nå har vi landet på albumet So Long, Ruben. 

Låten «December (honey, honey)» er åpningslåten til albumet. Melodien minner meg med engang om en låt man kunne ha skrevet og komponert mens man sitter på hytta, og ser utover snødekkede fjelltopper. 

Den har innspill av trommer og fine gitartoner, mens Ruben sine vokaler er myke som sukkerspinn. Selve teksten handler om følelsene man har etter et brudd, nostalgien man føler og alle minnene som sakte kommer tilbake. Det er ikke hjertesorg, det er mer som en beundring av fortiden. 

Fiktiv kjærlighet og et lite øyeblikk der man kan drømme seg vekk fra en grå verden, beskriver låten «Milk and Honey». Ruben synger om fantasi og et sted som ikke finnes.

«There's nowhere else I'd rather be. Than in the land of milk and honey». Dette er veldig søtt, og jeg kan ikke stoppe smilet som sniker seg inn på meg. Instrumentalen er også rolig og varm, det er en hyggelig låt.

Ruben selv beskriver albumet som et av de prosjektene han er mest stolt av, og du kan høre at han har tatt et skritt tilbake og virkelig sett på musikken sin med nye øyne. Dette er etter min mening et av de mest annerledes albumene hans. 

Så kommer låten «So Long», som er en liten ballade av tårer, nostalgi og dype vokaler. Nå som Ruben kan nyte et nokså trygt grunnlag og berømmelse som artist, trenger han ikke å skrive låter som er mest opptatt av å få flest avspillinger.

Jeg vil ikke kalle dette en poplåt, det er en ny sjanger for Ruben, han har tatt skrittet inn i et nytt territorium av musikalitet. Dette er en låt som ikke er lagd for å være fengende og viral, den er lagd for at Ruben kan uttrykke seg selv gjennom gråtende vokaler.

 LES OGSÅ:  Hesse Kassel – La Brea

Linjer som «I haven't changed, I'm in a different place», beskriver at Ruben ikke har forandret seg for berømmelsen. Han har kommet dit han vil gjennom prøving og feiling. Det er på grunn av denne låten jeg tror Ruben kaller dette hans beste prosjekt.

Det som midlertidig får meg til å nøle med å kalle dette et av Rubens beste prosjekter, er at det virker litt påtvunget. Fra tidligere album føler jeg at Ruben kan synge mye mer ekte enn dette. Med unntak av «So Long» så virker det alt litt overfladisk.

Låtene er søte, de er gode, de er hyggelige. Dessverre mangler prikken over i-en som han vanligvis har. Jeg kan ikke noe for det, men det er et savn til hans storslagne og vakre vokaler, og mer dramatiske melodier. Det blir litt for monotont til tider i dette albumet.

So Long, Ruben var et delikat album, det var ment til å være et album der Ruben kunne fokusere på seg selv og ikke være opptatt av berømmelse. Så fint som det var, må jeg med vedmodighet si at det var et tappert forsøk som ikke får krontittelen av hans beste album. So Long, Ruben, la oss se hva framtiden bringer, og om det bringer ditt beste album.

 LES OGSÅ:  JENNIE – Ruby