Sara Fjeldvær – Best Love

Fjordgata Records-kollektivet har blitt en bauta i indie-Trondheim. Denne uken fortsetter de å levere alternativ musikk av høy kvalitet med utgivelsen av Sara Fjeldværs nye EP Best Love. Utgivelsen viser ikke bare et enormt potensiale, men er også et fullverdig og imponerende verk i seg selv.

Fjeldvær har tidligere imponert både som vokalist i jazzbandet Cosmic Swing Orchestra og som sololåtskriver. På Best Love viser hun seg nok en gang som en sterk og allsidig vokalist, med en voksen og velutviklet stemme mange vokalister bare kan drømme om. Hun er kontrollert og inderlig på «Tread Lightly», og «Don’t Come Around» inneholder noen av EPens mest dramatiske og emosjonelle vokalprestasjoner. Det hun gjør vokalt, tjener alltid låta og glir aldri over i slitsom fleksing for fleksingens skyld.

Samtidig er lydbildene alltid skreddersydd for Fjeldværs stemme og låtskriving. Instrumenteringen er organisk og engasjerende, og fungerer som det perfekte bakteppet for låtskrivingen. Vibrafonriffet på EPens kanskje største høydepunkt, «Why Go Quiet», er for eksempel svært vanskelig å få ut av hodet.

LES OGSÅ: Broiler boiler fredagen på Festningen

Sjangermessig er Best Love et slags organisk instrumentert kunstpop-album. Melodiene og harmonikken er fengende og lett å få grep om, samtidig som mange av låtene byr på noen overraskende vendinger. Lekenheten og friheten som preger en del av låtene kommer nok fra jazzbakgrunnen og hjelper å skille Fjeldværs komposisjoner fra andre fremadstormende popartister.

Best Love er en imponerende prestasjon fra en låtskriver som ikke kan ha noe annet enn en lys fremtid i vente. Disse fem velproduserte, engasjerende og imponerende kunstpop-låtene viser bredden i Sara Fjeldværs produksjon på en veldig god måte. Jeg krysser fingrene for at mer av musikk-Norge vil få øynene opp for trondheimsvokalisten etter denne utgivelsen.