Anmeldelse

Shawn Mendes – Shawn

Et album som brenner seg inn i hjertet ditt og ikke gir slipp.

Publisert Sist oppdatert

Etter fire år med stillhet er Shawn Mendes tilbake med sitt femte album: Shawn. Det er hans andre album som er oppkalt etter ham selv, og med én måneds utsettelse har de 12 etterlengtede låtene endelig ankommet.

Den følelsesterke introduksjonslåta «Who I Am» setter tydelige retningslinjer for hva dette albumet er: selvrefleksjon med country-vibber. Låta består av rolig gitarspill, en lett melodi og en silkemyk og følelsesladd stemme fra Mendes. Teksten forteller at han selv ikke vet hvem han er lenger, og han får satt ord på følelsene bak avbrytelsen av turneen i 2022.

«Why Why Why» og «That’s The Dream» er albumets mest up-beat sanger, og de er de mest dansbare sangene. Sangene er sterkt preget av country-lydbilder i gitarspillet og trommene, og det hele toppes med koringer og briljante triller fra stemmen til Mendes.

«That’ll Be The Day» er lavmælt, men heftig fengende. Teksten er fullpakket med kjærlighetserklæringer til en utkåret, og Mendes synger at sex med andre vil bli falskt og dagen han dør er dagen han gir slipp på sin utkårede. «Rollin’ Right Along» er i motsetning en sang om å komme seg over noen, men melodien gir en skikkelig gladfølelse tross tematikken i teksten.

«Heart of Gold» er albumets vakre og triste øyensten. Med en funky og fengende melodi har Mendes satt ord på en tragedie han ikke har klart å snakke om før. Denne låta er en hyllest til hans barndomsvenn, Dejomi, som mistet livet til en overdose. Mendes lar ikke lytteren slippe unna de bittersøte følelsene helt enda, og han tar oss med til et storartet spor i «Heavy». I dette sporet åpner Mendes hjertet fullstendig. Tunge tider har vært på besøk, men nå er han klar for å gå videre i livet.

Låtene «Isn’t That Enough», «In Between» og «The Mountain» tar et oppgjør med forventningene hvert enkelt menneske står overfor, og de gjør det godt. Så delikat som disse sangene fremlegges, blir man tvunget til en egen selvrefleksjon.

Siste spor er et nydelig cover av «Hallelujah», og den er til å gråte av. Punktum.

Om du trodde Shawn Mendes har blottet følelsene sine før, blir du blåst av banen nå. 12 sanger, tusenvis av følelser. Mendes har med god grunn brukt fire år på å lage dette underverket av en sjangermiks. Med indie-pop, country, og hint av folk-lydbilder har Mendes revolusjonert sin egen musikk. Likevel er han tro til sin kjære el-gitar gjennom hele albumet, og gir søte tilbakeblikk til hans tidligere album Illuminate. 

Glem listepop, dette er den ekte Shawn.

Powered by Labrador CMS