Slowthai - UGLY

Noen album er gode, noen blir bedre med tiden og noen har en evne å treffe en nerve umiddelbart. UGLY er et album som faller rett under sistnevnte kategori. For en gang i blant kommer det kunst som klør deg en plass du ikke visste det klødde. UGLY står som Slowthais mest fullbyrda verk til nå.

UGLY inviterer oss med Slowthai, eller Tyron Frampton, på en 40-minutters terapitime der indre konflikt og sår blir emne for bearbeiding. Slowthais siste prosjekt blir dermed et dypdykk inn i et kaotisk sinn – der søken etter tilfredshet kompliseres i en verden drevet av selvsentrisme og evig jag.

Mellom gleder og sorger balanserer Slowthai på en stram line mellom eufori og dyp avgrunn. Dette blir allerede tydelig i albumets åpningslåt «Yum» hvor Slowthai konfronterer sine innerste demoner. Til febergivende synthslag og statiske trommer legger Slowthai ut om rus og indre uro. «Selfish» og «UGLY» er blant låtene som vitner om en moralsk defekt verden drevet av egeninteresser. Det er likevel ikke bare den selvidoliserende kulturen som får gjennomgå på Slowthai’s siste album – det er minst like mye artisten selv, som ser seg og sine egne feil i speilet.

Med bidrag fra blant annet Shygirl og medlemmer i Fontaines D.C. føres vi fra melodisk hip-hop til punk-flørt. UGLY er et album som trekker fra flere sjangre, men som likevel lyderumiskjennelig som Slowthai. «Sooner» og «Feel Good» byr på friske lystige avbrekk i en ellers angstfylt sporliste. Likevel er det stadig en dissonans i måten Slowthai fremfører også disse låtene. «Feel Good» fungerer nemlig mer som et oppramsende mantra fra en artist som, etter å ha sunget «I feel so good» nærmere tredve ganger, virker å egentlig ikke ha det så bra.

Albumets samlende kraft ligger likevel i Slowthai som tekstforfatter og hans teft for historiefortelling. På låta «Never Again» henter Slowthai frem sin såreste stemme i en hjerteskjærende beretning om tapt kjærlighet og livets brå vendinger. Denne låten billedliggjør i stor grad tematikk som skildres gjennom plata: Barndom, levde erfaringer og nåtid som åsted for å finne en mening og plass i dette livet.

Med referanser til Lauryn Hill avsluttes albumet med et passende vokal- og gitarbasert nikk til 90-tallets melodiske neosoul i hjertesukket «25% Club». Passende også fordi UGLY står som en av de mest melodisterke utgivelsene i Slowthai’s diskografi.

UGLY preges av blytung tematikk, men fører til et sjeldent tankevekkende og ikke minst rørende verk gjennom rå innlevelse og kompromissløs skjennepreken . Det må likevel sies at iblant all jævelskapen ser det ut til at Slowthai finner små lysglimt. For i det kraftsalven UGLY er over, virker som det som Slowthai kan ha samlet sammen noen av de bitene han trenger for å lime sammen det som var knust.