SPRINTS - Letter to Self

Blir 2024 like dårlig som 2023? Nei, det ser positivt ut, for SPRINTS har skapt grådig, god gitarmusikk. Kvartetten fra Dublin har smått etablert seg med et utvalg av inviterende singler og utsolgte turneer. Lyden tar inspirasjon fra Pixies, IDLES, King Gizzard og Siouxsie Sioux blant annet. All erfaringen kulminerer i et skikkelig startskudd for SPRINTS med Letter to Self som blir en debut åpen for tolkninger om forventinger, familieverdier, religion og skjønnhetsidealer. 

På første låt «Ticking» er det rett på med to sterke bass-trommeslag som ledes sammen med en gnikkende gitar og den modige vokalen til Karla Chubb for å invitere oss til en brutal, støyete og utleverende låt om usikkerheter, kjernefamilien og forventninger. Neste låt «Heavy» er mer direkte; gitaren knurrer og en slags paranoia ligger til grunn for teksten: «Do you ever feel like the room is heavy?». To låter inn blir vi invitert til et høyt nivå av rå brutalisme, noe som holdes gjennom hele plata: kokende og intensivt på sitt beste. 

Følgende spor legger heller ikke fra seg stridsøksen. «Cathedral» har rett og slett dritfet, riffende duellerende gitarer og snakker om å nekte å være religiøs, og konsekvensene av dette. «Shaking their hands» gir en opplevelse av å bare eksistere med et mer melankolsk uttrykk. Her benytter de kassegitar og parallelle melodier i bassgitaren, men likevel ikke uten sinne. 

Andre toppunkter er «Literary mind» som er en fengende kjærlighetslåt med elegant koring på refrenget. Samt «Up and comer» og «Letter to Self» som gir oss fryktløs post-punk i lydbildet med tekster om forventinger i musikken og sårbarhet. Låtene i debutalbumet er produsert på en ren, polert måte som gir rom til instrumentene, vokalen og tekstene. Slik blir Letter to Self kompleks, fengende og ikke bare bestående av samlebånd-punk. Variasjon er nøkkelordet her, uten at rocken blir for primitiv eller byråkratisk. Slik det er med SPRINTS, så holder de blodårene rene for forkalkning (i forhold til Gene Simmons som trenger Statiner), suger opp inspirasjon og velger relevant tematikk, eller fornyer gammel tematikk med nye perspektiver. Letter to Self er bare jævlig fett!

LES OGSÅ:  De 23 beste albumene fra 2023