TACOBITCH – RATMODE

Fenomenet Tacobitch er virkelig noe for seg selv. I norsk sammenheng er det sjeldent en finner syrete techno blandet med eksentrisk koreografi. Når det er sagt, er det ikke nisje heller. Disse fylte lefsene har reist over hele verden, samt også til Danmark for en opptreden på Roskilde. Derfor er det nå med plata RATMODE at uttrykket blir annerledes i studiosammenheng, heller enn live. Singlene har pirret hjernebarken, men de blir aldri det samme uten det kaotiske liveshowet. Nå kan du fortape deg i blinkende lys, MDMA og molekylær symbiose av rotte, fredagstacoen og menneske på plata RATMODE. 

Første spor «SUPER$TAR» er faktisk bare bandet Ratthew sin sound. Bassen er rungende og synthen er behagelig lunefull. Til tross for dette gjør vokalen hele greia til en komisk affære uten å beholde sjarmen. «Fo*king trash» er kjedelig. Tacobitch låter best som fartsdemoner i technokjør. 

Låter som «Big Boy» er bedre enn første spor med vokalen, men den ødelegger ganske mye av uttrykket. Det låter litt malplassert og er skingrende på en veldig øre-pulende måte. Ikke bra! 

«MANSPREADER» er helt grei videospill-musikk, mens «Moominjuice» er spedalsk barne-TV techno som tuller med samples og et voldelig uttrykk. Litt ondskapsfull på slutten slik vi liker det.

Tullelåter som «STREETS» er perfekte klubbangere som tuller rundt uten å ta for mye plass. 

LES OGSÅ: Motorpsycho - Neigh!!

Mange av låtene er like, dessverre. Eller så er de ekstremt irriterende. Lydbildet er ekstremt intenst og gir fort hodepine for den allmenne lytter.. Den gir også litt hodebry til oss lepravrak og junky-avskum.

«Ohkej» går ingen veier og passer derfor til klubben. Andre er mer ritualistiske som «Wrahwrah» med bassovervekt, støyhyl og lekende synthpromping. Her er vokalen perfekt i lydbildet og er som en gjemt dansk hagegnom som venter på lur med onde intensjoner. Slutten er dårlig da, med hersens technorock. 

Til slutt er det «WATER/PEOPLE». Mye av den samme syresuppa som fungerer veldig mye bedre live. 

TACOBITCH har skapt en interessant plate. Den låter mekanisk, skranglete og sær. Likevel skal de tiltrekke et dansende publikum. Det er snodig techno, men det er ikke avantgarde. De kan derfor invitere til en interesse i auditive, soniske eventyrverdener. Uansett så låter plata rotete, den skal sannsynligvis skal låte slik, men de kunne jo egentlig bare tatt opptak av liveopptredenen deres. Med skikkelig miksing: rungende bass, pipende synther, skranglende gitarer og dårlig tekst. Råttent? Nei, snarere rotteaktig, men RATMODE, burde vært som skipet som kom inn til Bergen i 1349. Altså spredningen av pesten i form av en armé av gnagere. En hendelse som er verdt å huske. I likhet med Tacobitch live, i likhet med plata.