The Garden – Six Desperate Ballads

Nå har The Garden en ny EP. The Garden er en duo som består av de toeggede tvillingbrødrene Wyatt og Fletcher Shears. De er både modeller og musikere som har lagd eksentriske plater helt siden 2012. The Garden kombinerer elementer av tekno og eksperimentell rock, eksperimentering med låtformatet, en tydelig estetisk profil og sampler av ukjente eller snodige tegnefilmlyder. Dette har gjort musikken deres fra 2015 på platen haha og opp til denne EP-en veldig unik. Six Desperate Ballads er i samme utpust. 

EP-en har seks låter. Første låt er «Filthy Rabbit Hole» og det er den som låter mest som en vanlig The Garden-låt i punketerrenget. Hvis det er mulig å si. Låten leker seg med drittraske trommer og gode gitarmelodier. Likevel tuller de rundt med en markert haglelyd og en tekst om å oppleve fyllekoma. En skikkelig klasker som låter mer ut som pop-punk med hint av surferock. 

LES OGSÅ: Marstein – Frihet i lenker

The Garden spiller aktivt på det skumle og gåtefulle a la en Scooby Doo-episode. Låten «The Nightmare» er drevet av en drum-and-bass trommemaskin og du kan høre en skummel ambient-aktig droning i bakgrunnen. Samtidig hører du innslag av varulv-hyl, plystring og mye annet tull og tøys. 

Etter denne buksepisseren kommer «Man Of The People»som levererdet hittil tyngste trommespillet på platen. Det er rett og slett dritbra fra Fletcher. Basspillet til Wyatt fyller ut refrenget og låten ellers, imens han roper og skriker. Til slutt får du en skikkelig fengende låt som du kan nynne refrenget «I’ll never be a man – A man of the people».

På åpningen av «Hell Hole» hører du strofen «A demon appears again tonight!» og så får du en skikkelig sludge-bass. Du hører også en revolver og den fjollete latteren til en liten demon som har invadert låten. «Hell Hole» er lik «The Nightmare», men hakket mer tullete. Den er allikevel også den tyngste, mest metall-aktige låten og snakker mest sannsynlig om hjemstedet deres Orange County i California. 

«Hell Hole» følges av «Open Hearted». Denne har et rotete lydbilde med intense trommer som akkompagnerer et piano med masse romklang som spiller en melankolsk trall. «Open Hearted» er en av de vakrere på denne EP-en, med tekst om blant annet anger: «I can see now what I should’ve done – Over these years – Under my own gun with it». 

Til slutt kommer den mest tekno-aktige låten: «Ballet». Tunge bassdrønn akkompagnerer latteren som gjaller ut i forgrunnen. Tegnefilm-lyder av tog veksler mellom brødrene på vokal som roper og skriker ut det fengende refrenget «You can roll with the punches or limp away – I never glance back to yesterday – River keeps flowing, no holidays – It's a ballet; it's a ballet». «Ballet» avslutter hele sulamitten og er en slager uten like. 

Den er snodig. Den er drittkul. Six Desperate Ballads er en EP som er verdt å høre, om du liker musikk. Six Desperate Ballads symboliserer alt det som gjør The Garden så fantastisk. På nettsiden skriver The Garden : «They created the term, ‹vada vada› in 2011 to represent their music and other creations. Vada Vada is a term that represents total freedom of expression without boundaries or guidelines of any sort» om sitt eget musikkunivers.

LES OGSÅ:  BRÆKKÆKKEL - Suicidahls