The Smile - Wall of Eyes

Det er vanskelig å ikke nevne Radiohead når man skal snakke om The Smile. På Wall of Eyes demonstrerer Yorke, Greenwood og Skinner at prosjektet bærer et særpreg, til tross for ujevnheter.

Det var de mest lavmælte, og fortvilende øyeblikkene på A Light For Attraction Attention som «Free In The Knowledge» som etterlot mest inntrykk. Dette uttrykket spiller The Smile opp på Wall of Eyes. Låter som «Teleharmonic» og «You Know Me!» briljerer i sine deppa toner, og samtidig framhever de røffere øyeblikkene på «Read The Room» og den andre halvdelen av «Bending Hectic».

Apropos «Bending Hectic» - denne låta er noe av det beste Yorke og co. har produsert på lenge. Med vringlete, psykedeliske gitarer i en nattlig, abstrakt atmosfære drar The Smile lytteren ned til deres håpløshet. Lyddesignet på første halvdel er i tillegg utrolig detaljert og kreativt - her skiller The Smile seg betydelig fra Radioheads uttrykk.

Tom Skinners beherskede trommespilling skinner sterkt på samtlige Wall of Eyes-låter. Lydbildene er ofte skjøre, og rytmene ofte komplekse. Det er ikke enkelt å jobbe med, men stadig treffer Skinner spikeren på hodet.

Yorkes penn stiller som vanlig opp med kryptiske skildringer, og i forening med Wall of Eyes sin abstruse soniske karakter blir Yorkes lyrikk effektiv. Fortvilelse utfolder seg på «You Know Me!» og «Teleharmonic», mens «Read The Room» angriper ignoranse med rak rygg. Låtene er tydelige lyriske høydepunkter. 

Låtene på Wall of Eyes tar seg noen ganger litt for mye til rette, og er ofte lengre enn nødvendig. Repetisjonen bidrar til å forme platas transefremkalling, men gjør tidvis lytteopplevelsen seig. «Under Our Pillows» er nok den verste forbryteren. Det er lite grunn til at låta skal strekke seg til over seks minutter.

En forbedring fra deres forrige plate, og jevnt over en utgivelse med flere musikalske perler: Wall of Eyes er et sterkt album fra The Smile.