Thy Slaughter - Soft Rock

I sommer annonserte PC Music at deres tid som et kreativt kollektiv var over, og deres plateselskap skulle eksklusivt fokusere på arkivutgivelser. Thy Slaughter, sideprosjektet til A.G. Cook og EASYFUN, har nå utgitt hva som vil være PC Music sin siste utgivelse, Soft Rock. Albumet demonstrerer et potensiale, men snubler litt for ofte i sin rotete, halvferdige låtskrivning. 

Soft Rock sitt lydbilde krysser PC Musics akselererende futurisme med en skjørere, indie-beslektet tilbaketrukkethet. Underlig nok sammensmeltes blant annet gitarer, glitrende synther og industriell trommeprogrammering til et engasjerende og koherent lydbilde. 

Cook viste seg lovende som uavhengig låtskriver og artist i 2020 med albumet 7G, som til tross for ujevnheter, hadde eksepsjonelle øyeblikk som «Being Harsh» og «Silver». EASYFUNs ACOUSTIC EP fra 2023, derimot, demonstrerte ganske lite.

Soft Rock sine låter har dessverre en tendens til å aldri nå sitt potensial. Låta «Heavy» tilbakeholdes av Charli XCX sine late vokalmelodier og visvas lyrikk, mens i «O Fortuna» og «If I Knew» slutter øyeblikkene idet de begynner å fange oppmerksomhet. Gode ideer forblir ofte bare det: gode ideer, men sjeldent gode låter. 

Tidvis treffer Cook og EASYFUN gull. Progressiv og storslått er «Lost Everything», som med vokaler fra Wolf Alices Ellie Rowsell utfolder seg som et klart høydepunkt. Den avsluttende «O Fountain» briljerer med engstelige, nostalgiske vokaler akkompagnert skinnende synther og pianoer. Det er virkelig leit at slike høydepunkter ikke manifesterer seg oftere på Soft Rock. 

Det er attråverdig hva Thy Slaughter forsøker å gjøre på Soft Rock. Dessverre overbeviser ikke Cook og EASYFUN helt om deres evne til å skrive gode låter, og de ender ofte opp litt halvkokt. Likevel er Soft Rock ingen slutt, og en får bare håpe at deres fremtidige utgivelser overensstemmer med albumets høydepunkter. 

LES OGSÅ:  SPRINTS - Letter to Self