Anmeldelse

Tyr - TyrTape

En dyster, men festlig hyllest til norsk hiphop.

TyrTape er en virkelighetssjekk på klubb-toalettet og champagne-søl på nach. Skiven presenterer en festlig og luksuriøs side av norsk hiphop som minner om hva 90-talls hiphop skulle ose til lytteren. Likevel tar Tyr moderne valg som gjør at skiven ikke virker gammel eller utdatert.

Allerede på åpningslåta, «Tyr Season», er det fleksing i kjent stil. Her leverer han bars så langt 1 minutt og 49 sekunder tar han. Så tidlig som på låt nummer to, «Finesse», er det tydelig at samarbeidet mellom produsentene og Tyr gjør denne platen nærmest feilfri. Dynamikken mellom Tyr og de gjengående produsentene, Jimi Somewhere, Philip Manikov og Milo Orchis, er utelukkende det feteste med Ep’en.

«Chanel» med Oscar Blesson produsert av Jimi Somewhere, Philip Manikov, Milo Orchis og INB4ILEAVE er nærmest en klubbete poplåt, men er likevel utført svært godt. Prosjektet er ofte refrengbasert og preget av sampling, men likevel bryter han denne trenden på «3K», kanskje albumets mest oversette låt etter første lytt. Her er det fantastisk fet levering av Tyr, produksjonen er knallbra og avslutningen minner om A$AP MOB på sitt beste med forvrengte vokaler og en sakket ned beat.

Tyr vil jeg gjerne referere til som Norges svar på både A$AP Rocky og Ferg. Altså, det å knuse hjerter har aldri vært noe fremmed for Tyr, men på låta «Graveyard Shift» virker det som at det er noe mer introspektivt og gjennomtenkt på gang. Låten har gjestevers av Larsiveli og fantastiske vokaler fra LU:NA.

«Bli Når Jeg Drar» med gjesteopptreden av Kojo er en vakker kjærlighetslåt som igjen bryter litt med Tyr sin vanlige hjerteknuserstil. De tre siste sangene er det beste intervallet på albumet. Det vil si at disse tre låtene er den kuleste og feteste delen av albumet. «Drinks», «Flip medisin» og «Oslo flows» er en vanvittig bra avslutning på et vanvittig bra album, låtene er dystre og skrytete om hverandre. Hele intervallet er produsert av Jimi Somewhere og Milo Orchis.

TyrTape har det som så utrolig mange nye album mangler; såkalt «replayability». Albumet er relativt kort, med en spilletid på 25 minutter og 28 sekunder. Dette gjør det selvfølgelig lettere å høre gjennom tapen uten avbrytelser og da er TyrTape på sitt beste, et kontinuerlig uavbrutt lytt, der låtene bryter i seg selv og danner en usedvanlig god opplevelse.

Powered by Labrador CMS