Vildhjarta – måsstaden under vatten

80 minutter med ren kjærlighet.

Publisert Sist oppdatert

I 2011, under djent-sjangerens utviklingsfase, ga svenske Vildhjarta ut av ingensteds et sjangerdefinerende album. Med inspirasjon fra band som Meshuggah, Ion Dissonance og The Mars Volta, skapte de noe eget. Et knusende, atmosfærisk og mørkt album. Ti år etter kultklassikeren måsstaden gir bandet ut en fantastisk oppfølger som leverer på alle måter.

måsstaden under vatten fortsetter den groteske fabelen som preger debuten. Noe du hører fra første sekund, da de vever gammelt og nytt materiale sammen til et mer voksent album. Produksjonen er også fantastisk, takket være trommis og produsent Buster Odeholm. Instrumentene er voldelige og tydelige i hver sin lomme, uten å drepe dynamikk i lydbildet. Vilhelm Bladin trer inn med sine dystre skrik, og det kan ikke bli bedre.

LES OGSÅ: Duracellkaninene Combos lagde fest tilrettelagt den harde kjernen

Åpningen «lavender haze» er lyden av Vildhjarta. Med nedstemte riff lagt over atmosfærisk klimpring er det lett gjenkjennelig. Låtene leder til «brännmärkt», «den helige anden» og «passage noir», tre låter på rappen som trolig utgjør albumets beste del. I løpet av de tre låtene blir vi gitt noen helt utrolige riff som demonstrerer bandets utvikling. Gitarene skriker dissonant og sporadisk som aldri før. Bassen er tung og seig, og trommene limer alt sammen til vakkert bråk over det som viser seg å være gjennomgående motiver på albumet. De leder videre til «sunset sunrise» og «penny Royal poison», enda to utrolige låter hvor Vildhjarta kompromissløst viser hvorfor de er legender i sjangeren.

LES OGSÅ: Det ble glade dager med Klovner I Kamp

«paaradiso» er den siste låten. Etter 70 minutter er ørene trøtte, men Vildhjarta leverer en siste maktdemonstrasjon. De herjer fullstendig i syv minutter, før det skjærer ut i vakker ambiens. Man rekker så vidt å samle seg før man hører to rystende cymbalslag, og det eksploderer til albumets desidert vakreste riff. Vilhelm skriker ut sin avskjed. Det er ren katarsis.

måsstaden under vatten er en kjærlighetserklæring fra Vildhjarta. De har gravd dypt for å finne fram igjen det som skapte debuten fra 2011. Det har de fått til. Særpreget er fortsatt tydelig, men det er euforisk, melankolsk og vakkert.

Powered by Labrador CMS