Zimmermann – In medias res

Hvis det begynner å bli en stund siden du satt og småduppet i en norsktime, er «in medias res» et litteraturteoretisk begrep som innebærer at noe begynner midt i historien. Ikke noe innledning. Ikke noe kontekst. Det er rett og slett en pangstart. Noe som egentlig er en ganske god beskrivelse av debutalbumet til den 24 år gamle sandefjordingen. 

Etter en rekke singler (hele syv siden 2022 faktisk), presenterer Zimmermann endelig In medias res, og som albumtittelen insinuerer så slipper han oss midt inni sine historier. Lyrikken i låtene er sårbar og pakket inn i nostalgiske melodier. Dette minner om et album som artister gir ut etter noen år med erfaring «on the road», noen veldige offentlige brudd, og en kleptoman fase som dessverre gikk utover noen designmøbler. Med andre ord, dette er et ganske modent album. 

Lydbildet ligner i stor grad på klassiske sommersanger med en klimprende gitar, en pianomann i bakgrunnen og funky basslinjer. Kvaliteten på produksjonen skal heller ikke feies under teppet. Sangene «Ole lukkeøye» og «Flipperspill», som er litt mer «upbeat» og komplekse, oppleves aldri som rotete eller upolerte. Det er tydelig at hele albumet er konstruert med en god dose kjærlighet. 

Det er åpenbart at Zimmermann er en dyktig låtskriver. Han byr på en mimoseaktig følsomhet som omhandler de ulike uroene og utfordringene man møter på i tidlig 20-årene. Det er både relaterbart og trygt. 

På den andre siden er ikke dette akkurat noe nyskapende eller revolusjonerende. Selvfølgelig, låtene er fortsatt av høy kvalitet og han tar i bruk overraskende gode og nye allegorier for å beskrive hjertesorg, en utfordring i seg selv ettersom det er gjort en million ganger før. Likevel skinner han best når han beveger seg bort fra formlene. Noe jeg inderlig håper han tør å utforske videre siden gjennom det kjente kan man skimte noe virkelig, virkelig bra. 

Dette er et album som passer perfekt til sykkelturen hjem fra Gløshaugen når solstrålene først titter frem. Zimmermann imponerer med velskrevne tekster, trygge og gjenkjennelige melodier, og en mesterlig produksjon. Når det kommer til debutalbum, er dette ganske bra. Grunnen til at jeg sier «ganske» er at det er tydelig at han har potensialet til å gå enda lengre.

Les også:  Trondheim er et samlingssted fattigere etter nedleggelsen av Lokal. Det er vårt felles ansvar å ikke ta byens kulturtilbud for gitt.