BRÆKKÆKKEL - Suicidahls

Etter en saftig affære med den tidligere plata «Hele Nidelva e Dahls», slipper ikke BRÆKKÆKKEL triksene tilbake i posen. Her er det nytt friskt hveteblod som blir pumpet intravenøst i årene til disse skitne punkerne. Med hint av thrash, mye punk og masse henvisninger til Østbyen i Trondhjem, gir den nye plata Suicidahls ikke slipp på deg før du er livløs eller dynket i Dahls. 

Plata slår deg i de såre testiklene dine eller gir deg truserusk med den korte, hylende «Tro» og så starter hele frontal angrepet med «Limfabrikken» med et riff som får deg til å nikke, så vel en rytmisk driv som får hele moshpitten til å snurre i limsniffende spasmer. «Buranblakk» er en fengende låt som har gitarer som høres ut som durrende motorsykler som lar deg høre sutringen om verdens beste sted i verden: Buran. 

«Dure når du lægg dæg» er en virkelig crossover-banger som skreller av deg skrotten din med hyperraske gitarer, hurtige bassprell og det tunge artilleriet (trommene). «Jegergryta» er enten en kjærlighetsærklering til elgjakt eller en bitter affære med mangel på den flått-infiserte lekkerbisken. Uansett er musikken grell og fabelaktig morsom. «Va itj dau læll» er en låt som begynner med henvising til gryta igjen: «Det lukter godt i gryta». Resten av spetakkelet er ren speed med Maiden-gitarer og dunkende bass. Helt prima med spasmeanfallene i vokalen som nesten høres ut som en parodi av Cavelera. 

«Harde kår» er kanskje den beste låta. En liten spedalsk hund med løpetid. Teksten og de fjollete gitarene gjør hele operasjonen profesjonell: «drekker fra flaska, har ikke glass» og «klysa på trappa. Bikkja som grefsa. Hakuna matata». En virkelig Dickens skildring om livet her. Til slutt har vi «Fakk pæng» som er en dundrende trash-låt som viser at disse gutta skriver prima-riff. «Utro» avslutter Suicidahls i det samme klissete og jævlige utgangspunktet som vi startet plata med: ryggradknusende sprellemusikk! 

Suicidahls er mer Trønderrock enn det den kommersialiserte festivalen klarer selv. Ekte tekster om det dekadente livsløpet til drankere, fattigdom og Buran. Jeg siterer Stick Men With Ray Guns for å peke til at BRÆKKÆKKEL har den virkelige punkeånden som mangler i denne perioden med fascisme fra alle kanter, avholdsbevegelsen på frammarsj og krig i hver lilletå: «Fuck you, fuck Reagan, fuck everybody but me!» 

 LES OGSÅ:   Plateaktuelle Brækkækkel bød på Dahls og punk i containeren på UFFA