<strong>SPESIALKOMPETANSE:</strong> <strong></strong>Studenprest Lena Rebekka Risnes forteller at mange av samtalene de har med studentene er av en eksistensiell art.
SPESIALKOMPETANSE: Studenprest Lena Rebekka Risnes forteller at mange av samtalene de har med studentene er av en eksistensiell art.

Studenttinget ønsker å fjerne ordningen med studentprester på campus

Under pandemien har behovet for en samtalepartner har økt: - Synd om studenter blir fratatt et godt tilbud, forteller livssynsveilederne.

Publisert

I midten av mars vedtok Studenttinget ved NTNU at livssynsveiledning ikke burde få avsatt areal på campus, som vil si at de mener ordningen med studentprester på campus ikke burde videreføres. Ordningen har vært til stede på universitetet siden 1980-tallet. Det var Khrono som først omtalte saken.

Bakgrunnen for vedtaket er at det har kommet forespørsler fra blant annet Muslim Student Association (MSTAT) og Human-Etisk forbund om bruk av areal på campus. I dag er det kun studentprestene som har en slik avtale med NTNU.

NTNU satt i januar ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan universitetet skal håndtere forespørsler fra livssynsorganisasjoner som ønsker tilstedeværelse på campus.

Dette er forslagene fra arbeidsgruppa:

  • En utvidelse og satsning på livssynsveiledning ved NTNU.
  • En avvikling av livssynsveiledning ved NTNU, med en videreføring av tilbudet om samtalepartner som har en livssynsnøytral tilnærming.
  • En slags mellomvei, hvor man beholder dagens ordning og utvider tilbudet med en samarbeidsavtale med Human-etisk forbund.
  • En fortsettelse av dagens ordning som utelukker en utvidelse av samarbeid med andre religioner og livssynsorganisasjoner. Bønnerom og stillerom bevares uavhengig av hvilket alternativ som velges.

Studenttinget kom med sin innstilling i saken i midten av mars. Da vedtok de at NTNU ikke burde stille areal til disposisjon for livssynsveiledning på campus, men med forbehold om at universitetet har en ordning om samtalepartner på plass.

Det er NTNU som tilslutt tar avgjørelsen, siden det er de som disponerer arealer på campus.

Behovet for samtalepartnere har økt

Emma Skjølberg og Lena Rebekka Risnes er henholdsvis Studenthumanist og Studenprest på campus. De skriver i en felles e-post til Under Dusken at studentene absolutt ville ha nytt godt av mer ressurser til Sit, men at de tilbyr noe litt annet det samskipnaden gjør.

– Vi ser gjennom pandemien at behovet for samtalepartnere har økt. Vi opplever at mange samtaler dreier seg om eksistensielle spørsmål av ulik art. Dette er et felt vi har spesialkompetanse på, og det mener vi trengs på campus.

De understreker også at studentene har et behov for lavterskeltilbud på campus.

– Det er derfor synd om studentene blir fratatt et godt tilbud som mange benytter seg av.

Skjølberg og Risnes legger også til at ordningen med studentprest og studenthumanist er fristilt behandlingsapparatet, som betyr at det ikke føres journal eller kreves henvisning for å komme til samtale.

LES OGSÅ: Færre medlemmer på Samfundet enn før pandemien

Lavterskeltilbud på campus

Christian Hallvard Dahl Nielsen studerer kunsthistorie ved NTNU og engasjerte seg i debatten rundt livssynsveiledning på campus med et debattinnlegg på nettstedet midtnorsk debatt tidligere denne uka. Han mener det er viktig at studentene har noen å prate om eksistensielle spørsmål med og at dette er et tilbud som befinner seg på campus.

– Det er godt å kunne prate med noen som har erfaring med å håndtere disse tingene. Dette gjelder ikke bare for studentprester, men også en humanist eller imam som ikke får mulighet til å møte studenter dersom Studenttinget får det som de vil.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold"><b class="">TILBUDET</b> MÅ VÆRE PÅ CAMPUS: </span>Nielsen mener at tilbudet om livssynsveiledning må være på campus om det skal oppfattes som et lavterskeltilbud.<br class="">
TILBUDET MÅ VÆRE PÅ CAMPUS: Nielsen mener at tilbudet om livssynsveiledning må være på campus om det skal oppfattes som et lavterskeltilbud.

Leder av Studenttinget Andreas Knudsen Sund forteller over e-post at en styrkning av det livsnøytrale tilbudet om en lavterskel samtalepartner vil både gjøre opp for og kanskje styrke det psykososiale tilbudet på campus.

– Studentprestene har selv har påpekt at de fleste samtalene de har ikke har vært religionsbetonte, men at de heller har fungert som lavterskel samtalepartner. Dermed framstår det som at behovet for samtalepartner er det mest prekære her, skriver Sund.

Han understreker at Studenttinget ikke ønsker at studentpresttilbudet fjernes fra campus for godt og i sin innstilling legger de vekt på at livssynsveiledning må erstattes med et tilsvarende tilbud.

– Det er god grunn til å tro at tilbudet i aller høyeste grad kan fortsette å eksistere uten fast avsatt areal på campus. Om NTNU bestemmer seg for å fjerne fast avsatt areal til studentprestene på campus blir det eventuelt Den norske kirke som må allokere nye lokaler utenfor campus, det har de forutsetninger for, skriver Sund i e-posten.

Om Den norske kirke, som ansetter studentprestene, blir nødt til å finne lokaler andre steder i byen vil ikke lenger tilbudet være på campus, det mener Nielsen er et problem.

– Poenget er å senke terskelen for å ha noen å snakke med. Dersom det blir utenfor campus så fjerner man litt av tilbudet, og om det må bookes time blir det fort veldig seriøst. Er det på campus, hvor studentene allerede befinner seg, vil det bli mer lavterskel, forklarer Nielsen.

LES OGSÅ: Dette er de nye representantene i Velferdstinget

Harde etiske og logistiske prioriteringer

I følge Nielsen kan ikke en psykolog erstatte en prest og det er flere studenter som gir uttrykk for at de benytter seg av studentprestene - også ikke troende.

– Jeg tenker at de ikke tar høyde for hva livssynsveiledere gjør. De kan ikke byttes ut med psykolog som et likeverdig tilbud. Psykolog på campus er et bra tilbud, vi trenger absolutt psykologer, men vi trenger flere tilbud. Det er åpenbart noe som trengs, hvorfor skal vi da fjerne noe som funker, spør Nielsen.

Han synes argumentet om plassmangel er svakt, og sitter igjen med et inntrykk av at plassmangelen bare er et vikarierende argument for at man ikke vil ha studentprestene på campus.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PRIORITERINGER: </span>Studenttingsleder Sund er klar på at de må gjøre en rekke prioriteringer når arealet på campus er begrenset.
PRIORITERINGER: Studenttingsleder Sund er klar på at de må gjøre en rekke prioriteringer når arealet på campus er begrenset.

– Poenget er at det er rart å si at det ikke er plass når dette er noe som trengs. Studenttinget bør jobbe for å finne plass så lenge studentene benytter seg av tilbudet, da får heller NTNU være den som setter ned foten. Jeg vil påstå at allmennytten for studentene blir større av at livssynsveiledere får sitt ene rom, enn at studentfrivilligheten får sitt 58ende rom.

Studenttingslederen er likevel klar i sin sak.

– Det er ikke Studenttingets ansvar eller rolle å allokere arealer på campus, det er opp til NTNU. At argumentet om plassmangel er et vikarierende argument stemmer på ingen måte, skriver Sund.

Studenttingslederen forklarer at om det hadde vært uendelig med areal på campus hadde de ikke vært i en situasjon hvor lokalene til studentprestene går på bekostning av andre lokaler, som lesesaler, auditorium og lokaler til studentfrivilligheten.

– Med uendelig arealer hadde også NTNU hatt mulighet til å bevare likhetsprinsippet, hvor de kunne tilbudt fristasjon til de andre livssynsorganisasjonene som har søkt om det. Slik er situasjonen dessverre ikke, og vi har blitt nødt til å gjøre harde etiske og logistiske prioriteringer i denne saken, skriver Sund.

LES OGSÅ: Under Dusken har kartlagt studentpolitikernes verv - flertallet av studentpolitikere i Studenttinget, Velferdstinget og Sit-styret har hatt andre frivillige verv da de ble valgt.

Ønsker et felles senter på campus

Nielsen mener at det det bør være rom for alle livssyn, også ikke-troende livssyn som for eksempel human-etisk forbund.

– Hvem er det som er nøytrale? Er det meg, eller deg? Det er mye lurere å ha med alle stemmene, alle som vil. Studentprestene sier selv at de prater lite om religion, gud og jesus. Jeg føler at de er et tilbud som appellerer til flere enn kristne og troende, forteller Nielsen samtidig som han viser til at flere som ikke er troende, har tatt studentprestordningen i forsvar.

Ideelt sett ser Nielsen for seg et livsynssenter på campus, hvor det er representanter fra de ulike livssynene. Her kan en prest, humanist og en imam dele på plassen og disponere dem når de møter studenter.

Risnes og Skjølberg håper at NTNU sammen med studentene setter seg ned og vil se grundig på forslagene fra arbeidsgruppa. De håper på at tilbudet om livssynsveiledning utvides med plass til flere trosretninger.

– Selv drømmer vi om et felles senter, hvor representanter for flere livssyn kan jobbe sammen om et godt tilbud til studentene.