Anmeldelse av Globus:
En jetsetterlivsstil er ikke som du tror
Globus tar deg med på en indre og ytre reise.
Under Dusken anmelder alle de fem nominerte til Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2020, som kårer en vinner 19.mars. Dette er den femte og siste nominerte.
Tittel: Globus
Forfatter: Sarah Smith Ogunbona
Sider: 205 sider
Forlag: Oktober
Sarah Smith Ogunbona er født og oppvokst i Oslo i 1989. Hun har studert ved Forfatterstudiet i Bø og ved Litterär gestaltning i Göteborg. Globus er hennes debutroman, og omhandler det å være en ung kvinne i arbeidslivet, menneskelige relasjoner og veien til selvstendighet.
I romanen møter vi hovedpersonen Hazel og den jevnaldrende storesøsteren Cornelia. I retrospektiv forteller Hazel om minner og øyeblikk fra barndommen som har satt preg på henne. Det var Cornelia som lærte henne alt fra å sykle til å skrelle reker.
Vi blir fortalt hvordan den nigerianske faren og den norske moren sakte men sikkert gled fra hverandre før de skiltes, og at sistnevnte kunne ligge under dynen hele dagen og spise potetgull til frokost.
Ogunbona skriver om hvordan relasjoner endrer seg med årene, også de sterke og kjærlige. Da Cornelia får seg kjæreste og blir gravid, setter det Hazel på en egen selvstendig vei i livet. «Å ha en eldre søster er som å ha en manual, et dokument å skrive av fra, et allerede levd liv å kopiere [...]» som hun selv sier.
«Samtidig hadde jeg nok ikke elsket Cornelia like høyt om hun var en søster som bare var en søster».
Hovedpersonen har en flerkulturell bakgrunn og blir hverken akseptert som norsk eller nigeriansk. Ogunbona skildrer godt hvordan Hazel i voksen alder i arbeidslivet opplever fordommer, hvordan hun får spørsmål som «Kan du egentlig bli solbrent?», eller når den tilsynelatende sjalu venninnen og arbeidskollegaen Europa omtaler hennes far, som var passasjer i flyet: «[...] de som skal til hjemlandet sitt, og ikke er så reisevante [...] man kjenner jo at det lukter litt strammere i kabinen om sommeren.»
I Globus får leseren et detaljert innblikk i de gode og dårlige sidene ved livet som flyvertinne, og hvordan yrket har forandret seg de siste tjue årene. Gjennom Hazels observasjoner og reiser på jobben skildrer forfatteren fasaden flyvertinnene bygger opp, samt arbeidets mørke sider: hvordan jobben handler om å holde ut, være velstelt fra topp til tå til enhver tid, at de sover i intervaller og har kravstore passasjerer. Enkelte ganger vet de ikke engang hvilken dag det er.
På en annen side finner vi kritikk i romanen mot flyvertinnene, som ofte har et høyt konsum av produkter, og mot flyselskapene, med sine tradisjonelle og utdaterte skjønnhetskrav.
Til tider kan Ogunbonas første verk oppleves som monotont. Med en enkel skrivestil, korte dialoger og mange åpenbare observasjoner er det lite spenning i Globus. På den annen side skriver Ogunbona om relaterbar og viktig problematikk, og tar for seg flere temaer som kan fange et mangfold av lesere. Kjærlige søskenrelasjoner, selvstendighet, avhengighet og arbeidslivet er noe av det sentrale forfatteren tar for seg. Jeg mener at Globus er verdt å lese, spesielt i en tid der du ønsker å drømme deg tilbake til da du selv kanskje var en kravstor flypassasjer.
